I lørdagens Ukeadressa får Kunstakademiet i Trondheim krass kritikk fra Øyvind Novak Jenssen som er tredje-års student ved akademiet. Han savner et konkret læringsprogram og tydeligere prestasjonskrav.

- Det er en kultur at du skal finne ut av alt selv, gjøre alt selv, og det er bra trening for livet etterpå. Men som seriøs institusjon og universitetsutdanning forventet jeg noe mer, sier Jenssen til Adresseavisen.

Bra med kritikk

Florian Schneider er professor og leder ved institutt for bildekunst ved NTNU. Han vil gjerne at studentene kommer med det de har av kritikk, innvendinger, ideer og forslag til hvordan de kan forbedre kunststudiet i Trondheim.

- Dette er vår mulighet til å få forandret ting. Vi er midt inne i en evalueringsprosess som gjennomføres av representanter fra andre kunstakademi i Skandinavia. All feedback er bra og jo mer kritikk, dess bedre, sier Schneider.

Han understreker at kunst er et spesielt studium som ikke lar seg sammenligne direkte med andre studier som ingeniørfag eller språk der man må tilegne seg en viss mengde fast kunnskap. Kunstakademier i Skandinavia, slik de er i dag, er et resultat av en lang diskusjon på 1970-og 1980-tallet der man ønsket seg et mer liberalt og åpent utdanningssystem. Man ville bort fra det gamle systemet der det handlet om å lære seg å male slik de gamle mestrene gjorde. Nå peker trenden i motsatt retning.

Krever struktur

- Vi har endret masterprogrammet fra å være et ekstremt liberalt program til å bli et opplegg der halvparten av studiet er basert på diverse kurs. Vi opplever nå at studentene krever mer struktur og flere utfordringer, og det er jo dette vi ønsker. Men det er stor forskjell på studentene i dag og for bare to-tre år tilbake. Da hadde vi ofte diskusjoner med studenter som klaget på at det var altfor mange fastlagte program ved Kunstakademiet slik at de ikke fikk nok tid til å fokusere på sin egen kunst, sier instituttlederen. De konfronteres nå med en helt ny studentgenerasjon som har andre behov, krav og forventninger.

- Så Jenssen har et poeng når han savner tydeligere rammer?

- Da jeg leste Ukeadressa ble jeg veldig glad fordi han selvsagt har et poeng. Nå handler det om å finne ut hva kunstutdannelse for det 21. århundre betyr. Vi kan ikke fortsette i mønsteret fra 1970-tallet. Kunstens rolle i samfunnet har endret seg og kunstnere har fått en annen rolle. Det er ikke lenger snakk om å være den gærne bohemkunstneren som drikker for mye, sover hele dagen og lager noen bilder ingen forstår. Dette er en klisjè vi er ferdig med, sier Schneider, spent på resultatet av evalueringsprosessen de er inne i.

Kunstnere underviser

- Hvem underviser kunststudentene?

- Kunstnere fra hele Europa er å finne på listen over lærerkrefter ved Kunstakademiet, også kunstnere fra Trondheim blir invitert til å undervise studentene her. Jeg har fortstått det slik at mine kolleger inviterte Håkon Bleken hit, og vi tenker å invitere ham igjen, sier Schneider og tilføyer at de har et godt samarbeid med Trøndelag senter for samtidskunst, Trøndelagsutstillingen, Kunsthallen og Trondheim kunstmuseum.

Vil være synlige

- Mange opplever dere som en lukket og utilgjengelig institusjon ?

- Jeg forstår at det kan oppfattes sånn. Og selve Kunstakademiet er ganske selvsentrert der det handler om hvordan vi kan utvikle oss selv. Det er en stor utfordring for oss dette, hvordan vi kan bli bedre til å kommunisere verdien av og betydningen av kunst. Vi er det minste instuttet ved NTNU, derfor handler dette også om å synliggjøre at vi er en viktig del av universitetet. At kunst er en viktig del av sammenhengen, sier Schneider.