- Jeg tror egentlig jeg fikk dårligere selvtillit etter Idol. Jeg følte at jeg ble presset til å gjøre noe jeg ikke var klar for. Jeg ville i større grad vært klar for det i dag, sier Nadia Warholm.

Det er et par år siden 19-åringen fra Trondheim opptrådte for over 800 000 seere i uka på TV2.

- Jeg var bare 17 da jeg var med, og hadde ikke peiling. Jeg ble med ved en tilfeldighet, etter at «Idol» kom til Katta (Trondheim Katedralskole, journ. anm.) og hadde en spontangreie. Mange trodde det var iscenesatt, men det var det virkelig ikke.

Nadia Warholm beskriver musikken sin som en blanding av soul og pop. Her er hun i øvingsrommet på NTNU Dragvoll.

Selv om hun hadde fine opplevelser, spesielt med Ina Wroldsen som i ettertid er blitt en slags mentor, lå den største lærdommen i at hun fant ut hva hun ikke liker.

- En sånn bransje vil ha en støpt artist, og jeg fant ut at man må ha spisse albuer. Jeg lærte mye om samspill og om å forholde seg til andre sangere. Det var 200 divaer som satt i samme sal og skulle backe hverandre, og det var interessant i seg selv.

- Vil ikke leve et A4-liv

Nå er Nadia Warholm kommet et godt stykke på vei mot å stable en musikerkarriere på beina. Hun har spilt flere konserter med sitt nye band, blitt plukket ut som demoartist på Trondheim Calling, og er nominert til «årets mest lovende artist» i Utawards, hvor hun også skal opptre.

- Jeg ble fryktelig overrasket. Har jeg gjort meg fortjent til det? Men det er veldig smigrende, selvfølgelig.

19-åringen jobber på Persilleriet ved siden av konserter og låtskriving.

Den selverklærte pop-soul-sangeren er nominert i en kategori hvor potensial vektlegges fremfor meritter. Det er nettopp potensialet Nadia Warholm er i ferd med å ta ut i friåret hun har bevilget seg selv.

- Planen er å leve av å være musiker og låtskriver, og ikke leve et A4-liv. Jeg vil ikke jobbe i klesbutikk eller på kafé.

- Hater å gi slipp på en låt

Enn så lenge kombinerer hun jakten på drømmen med å servere kaffe ved Persilleriets kafeer. Friåret etter musikkutdanningen ved Katta består av fulle dager, forteller hun når Adresseavisens møter henne på arbeidsplassen ved St. Olav. Men innimellom øvingene og kaféjobbingen sørger hun for å få stadig flere strenger å spille på.

Etter å ha deltatt flere ganger på SongExpo i Trondheim, workshopen hvor aspirerende låtskrivere får lære av anerkjente bransjefolk, er hun i ferd med å skape seg et navn i den skrivende delen av bransjen.

- Alle pengene går til musikkutstyr. Det er en dyr, men fornuftig tilrettelegging, sier Heidi Warholm. Hun er musiker selv, og har hjulpet datteren mye.

- Jeg har to låter inne hos Warner og Universal. Begge låtene har fått nye eiere, sier Warholm, som ikke kan røpe mer enn at det er snakk om ganske store norske navn som skal spille inn hennes materiale.

- Jeg har ikke jobbet lenge nok som låtskriver til ikke å få et personlig eierskap til låtene. Jeg hater å gi slipp på en låt, men samtidig er det veldig fint. Jeg kan ikke gi ut alle selv, så det er godt at de lever videre, sier den produktive 19-åringen, som skriver rundt tre nye låter i uka.

Studio i kjelleren

Låtene 19-åringen ikke skriver for andre, tar hun med til øvingslokalet på NTNU Dragvoll. De hun er mest fornøyd med blir med på hennes kommende EP. Stikkordene for utgivelsen er pop og soul; Nadia Warholm er ikke interessert i å binde seg til kun én sjanger.

På vei fra jobb til Dragvoll drar hun gjerne innom hjemmet på Lerkendal for å hente utstyr. Der venter mamma Heidi Warholm, som har vært til god hjelp siden datterens musikkinteresse ble vekket i ung alder. Selv er hun en dyktig fløytespiller, og tar en master i musikkvitenskap.

Ut av redet: - Det blir veldig trist når hun flytter til Oslo, sier Heidi Warholm om datteren Nadia.

- Alle pengene går til musikkutstyr. Det er en dyr, men fornuftig tilrettelegging. Det eneste som betyr noe er at man er fornøyd i øyeblikket, enten man interesserer seg for musikk eller alpint eller hva det måtte være. Og når vi har plass, hvorfor ikke? spør Heidi Warholm.

For datteren er det snakk om mer enn et øyeblikks interesse. Ved siden av soverommet har hun bygd sitt eget studio. Derfra hamrer hun ut tekster og melodier. Snart må hun imidlertid finne en ny kreativ base.

Trondheim er ikke stor nok

- Planen min er å studere låtskriving og produksjon ved Westerdals, hvis jeg kommer inn da. Jeg skal uansett flytte til Oslo, sier Nadia Warholm.

- Det blir veldig trist når hun flytter. Da er begge to der, sier Heidi Warholm, og sikter til sin andre datter, skribent Nora Warholm Essahli som studerer i hovedstaden.

- Men det er best for dem å være i Oslo. Trondheim er ikke stor nok.

Sammen med bandet bruker Nadia Warholm et øvingsrom på Dragvoll til å forberede konsertene på Trondheim Calling. Her med Eirik Lauvås (til venstre,bass), Einar K. Fuglerud (gitar) og Håkon Kvam (trommer).

På plass i øvingsrommet på det gamle universitetet viser Nadia Warholm frem fire låter publikum på Trondheim Calling skal få høre. Den kraftige stemmen blandes sammen med både nedpå soul-låter og mer poppa materiale med attitude.

Før de to konsertene skal hun og bandet få veiledning gjennom bransjefestivalens mentorprogram. Per Borten tar seg av scenebiten, mens Vibeke Hay Wold viser henne hvordan hun håndterer det mer bransjespesifikke.

- Jeg har fått god hjelp fra begge. For å kunne stå på scenen må man ha booket konserten, sendt bransjemailer og gjort alt annet en som driver et band må gjøre. Å stå på scenen varer kanskje i 30 minutter. Alt det som skjer før er enda viktigere.

Nadia Warholm trives i Trondheim, og gleder seg til å spille på Trondheim Calling. Men snart går turen til Oslo, der mulighetene er flere for en fremadstormende artist.