Det er lett å forutse hva som skjer i Dwayne «The Rock» Johnsons nyeste actionfilm «Skyscraper». Filmen byr på scener med mennesker dinglende i løse luften, en familie i fare og en kamp mot tiden og flammene.
Ant-Man er mann for sin maur
Vi starter ti år tilbake i tid. FBI-agenten Will Sawyer, spilt av Dwayne Johnson, er på et oppdrag. En bombe går av og alt blir hvitt. Korte, blinkende øyeblikk fra et sykehus; sterke lys og leger. Eksplosjonen fører til at Sawyer mister halve venstrebeinet, og må bruke protese. Man kan tenke seg at det i utgangspunktet er noe som vanligvis ikke «hører hjemme» i en film hvor fysiske utfordringer og prøvelser står i kø, men protesen fungerer trolig som et forsøk på å gjøre helten mer sårbar, og Dwayne Johnson mindre uovervinnelig.
Tilbake til nåtid. Sawyer er gift med en tidligere militærlege, Sarah Sawyer, spilt av Neve Campbell, de har to barn sammen. Han forbereder seg til et intervju med Zhao, spilt av Chin Han, en eiendomsmogul som nettopp har bygget «The Pearl», en 900 meter høy skyskraper. Sawyer driver et lite sikkerhetsselskap, og har fått intervjuet via sin tidligere FBI-kollega Ben, spilt av Pablo Schreiber, tidligere kjent som «Pornstache» fra «Orange Is the New Black».
Spektakulært ran skuffer i Ocean's 8
Det tar ikke lange tiden før man merker at ikke alt er som det skal, og dramatikken begynner. Will Sawyer blir dratt inn i et sammensurium av terrorister, underslag av milliarder, løgner og svik. Det hele er omkranset av en brann ute av kontroll, alt for å redde dem han elsker mest.
«Skyscraper» bærer for mye preg av å være «enda en amerikansk actionfilm», med alle de dårlig utspilte klisjeene som hører med. Skurken Kores Botha, spilt av danske Roland Møller, spilles lite overbevisende. Det samme skjer med den familiære nærheten, og når spørsmålet «Mom, are we going to die?» blir stilt, er trivialiteten komplett. Et godt stykke inn i filmen sier Sawyer til seg selv «This is stupid», og reaksjonsmessig er det den mest realistiske scenen filmen byr på i løpet av den timen og 42 minuttene den varer.
Man skulle tro at folk nå hadde lært at teknologi ikke er en garantist for trygghet, men den gang ei. Hva kan egentlig gå galt i et bygg når alt styres ut fra et lite nettbddaqcfrett? Tydeligvis en hel del. I «Skyscraper» er det nettopp teknologien som er skyld i at situasjonen spinner ut av kontroll.
Troverdig innblikk i valget mellom barndom og tenårene
Dwayne «The Rock» Johnson er kjent for å være en svært karismatisk person, men karismaen blir dessverre ikke fanget opp av kameraene. Filmen er noe tynt produsert, og man savner mer originalitet. Til tross for feil og mangler, har filmen scener som fanger, og som tvinger deg til ytterste kant på setet. «Skyscraper» er midt i blinken om man vil se en actionfilm uten særlig dybde. Dette er lett underholdning.
Anmeldt av INGRID EMILIE WAALER