Han er kanskje best kjent som forsvarer i 22. juli-rettssaken. Nå er arbeiderpartipolitikeren byråd for næring, eierskap og mangfold i Oslo.

- Hva om det skjer en nye terrorsituasjon der en fundamentalistisk muslim står bak? Jeg håper vi reagerer på samme måte. Jeg er redd for at det blir vanskeligere, men jeg håper ikke det, sier Lippestad.

I et intervju med Adresseavisen tidligere denne uken snakket han om sin bekymring for sorteringssamfunnet og hvordan skanning av foster kan sette mor og far i en umulig situasjon og true det frie valg.

Juristen holder fast på at mennesker ikke skal behandles annerledes uansett hva de gjør. Loven må være lik for alle.

- Rettssikkerheten og menneskeverdet må være absolutt, sier Lippestad.

Norske verdier fra Stiklestad

I foredraget «Menneskeverd i møte med toleransens ytterpunkt» torsdag kveld dro han linjene fra det som skjedde på Stiklestad for snart 1000 år siden frem til sentrale verdier i dagens samfunn. Blant annet tankene om menneskeverd, likhet og rettssikkerhet. Lippestad omtaler dette som «norske verdier». Han viser til at det i en krisesituasjon er ekstra viktig å holde på dette, selv om det er vanskelig.

Lippestad bruker terroristen fra 22. juli som et eksempel på at få ville reagert dersom man gikk bort fra reglene, utsatte ham for vold, eller dømte ham til døden. Hans konklusjon er at det vil være helt feil med en slik relativ vurdering både i strafferetten og i andre områder i samfunnet.

foto
Geir Lippestad konkludere i sitt foredrag med at det vil være feil å gjøre relative vurderinger ut fra hvem det er snakk om. Loven må være lik for alle. Foto: LEIF ARNE HOLME

- Det kommer mennesker tilbake fra Syria, som har kriget der. Noen vil si at de ikke kan behandles som andre, at vi må gjøre det på en annen måte, men om man tenker en slik tanke; hva med noen som har drept ti personer, eller har drept to personer, har voldtatt barn og drept etterpå. Skal det gjøres en relativ vurdering hver gang, spør Lippestad retorisk.

Her kan du lese Adresseavisens anmeldelse av årets utgave av Spelet om Heilag Olav.

Rom-folk og flyktninger

Han drar også parallellen til behandlingen av romfolk og tigging i byene, der disse behandles annerledes enn andre som ber om penger.

- Dersom romfolk gjør ulovlige ting, driver med narkotikasalg eller trafficking, så har vi regler allerede. Dersom vi ikke har ressurser til å ta tak i det, så er det en annen diskusjon. Da må vi ta tak i det og løse problemet, sier Lippestad.

Han nevner også flyktningkrisen, der flere har tatt til orde for at FNs flyktningkonvensjon ikke kan gjelde nå, fordi det i stor grad er snakk om økonomiske flyktninger. Lippestad viser til at det heller må settes inn ressurser for å skille mellom de som virkelig trenger beskyttelse, og de som er økonomiske migranter, heller enn å skape et regelverk som tilpasses ut fra hvem det er snakk om.

Tvilte seg frem til å si ja

Fra scenen i borggården på Stiklestad forteller Lippestad om hvor vanskelig han selv opplevde det å få spørsmålet om å forsvare terroristen som hadde drept 77 personer i Oslo og på Utøya i 2011.

- Jeg skulle ønske at jeg kunne stå foran dere og fortelle at jeg tenkte «ja, selvsagt», da jeg ble spurt, men det kan jeg ikke, sier Lippestad.

Han gir sin kone, som da var sykepleier, og nå jobber som jordmor, æren for at han tok det riktige valget. Han forteller at han håpet hun ville be ham om å la være å ta oppdraget, fordi det ville bli vanskelig for familien. Konas svar var at det i helsevesenet der hun jobber, aldri ville vært tvil om hva som var etisk riktig å gjøre. En person som trengte behandling ville få hjelp. Det fikk advokaten til å tenke seg om. Han tenkte på hvor viktig rettssikkerheten er og hvor viktig det var at også den trolige gjerningsmannen fikk en forsvarer, derfor måtte svaret bli ja.

Stadig større interesse

Olsokprofilen er hovedattraksjonen i årets talerstol-program. Torsdag fulgte Ca 600 tilhørere møtte frem for å få med seg hans foredrag. 280 av tilhørerne hadde benyttet seg av pakketilbudet slik at de også får følge Anne Grosvolds bokbad der forfatteren Åsne Seierstad snakker om sin bok «To søstre».

foto
Populært. Stiklestad har bygd opp talerstolprogrammet under olsokdagene til en viktig foredragsarena. 600 tilhørere fikk med seg Olsokprofil Geir Lippestads foredrag. Foto: LEIF ARNE HOLME

- De siste årene ser vi at det blir stadig mer oppmerksomhet omkring talerstolprogrammet vårt. Det er gledelig, siden dette er en del av kjernevirksomheten vår. Konsertene kan jo folk også oppleve andre steder, sier avdelingssjef Ingegerd Eggen ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Hun viser til at foredragene som holdes av blant annet olsokprofilen er unike og blir til i samarbeid med senteret.

Skal utvikles videre

I en e-post til Adresseavisen viser Stiklestad-direktør Turid Hofstad til at «Talerstolen Stiklestad» er noe som er bygd opp gjennom mange år.

- Motivasjonen og argumentasjonen for dette ligger i det stedet vi er på, som i mange år har vært arena for debatt og for viktige taler. Kombinasjonen historie og historiens relevans for dagens mennesker samler seg i dette talerstolkonseptet, skriver Hofstad.

foto
Viktig rolle. Stiklestad-direktør Turid Hofstad viser til at Stiklestad i mange år har vært arena for debatt og for viktige taler. Nå skal talerstolfunksjonen utvikles videre. Foto: LEIF ARNE HOLME

Hun snakker om at det er et mål å videreutvikle hva som ligger i talerstolfunksjonen.

- Med den organisasjon vi har, kan også samfunnsrelevante tema videre utledes gjennom hele året, i kunnskapsutvikling og forskning. Vi kan også knytte samfunnsrelevante tema til mye det vi ellers formidler gjennom året, skriver Hofstad.

Hun avviser at det nå er snakk om konkurranse med Olavsfestdagene også når det gjelder foredragsholderne.

- Jeg ser at også Olavsfestdagene har begynt å ta tak i noen av de samme måtene å tenke på , men jeg vil ikke si at vi merker dette som konkurranse. Vi har også nær dialog med Olavsfestdagene, biskopen i Nidaros og øvrige aktører om arbeidet med nasjonaljubileet i 2030. Her er vi enige om at vi har felles interesser i å utvikle et inkluderende nasjonaljubileum.