Kongevegen var en av de første kjørbare veiene for vogn i sin tid, og er et sentralt kulturminne i norsk historie.

Veien ble laget på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. I dag kan man se de fysiske sporene etter ferdselsrutene over fjellplatåene som kan spores tilbake til sagatiden. Strekningen mellom Dovre og Oppdal er en del av pilegrimsleden, men også en populær tursti blant besøkende og lokalbefolkningen.

Viktig kulturminne

Marit Johansson er arkeolog i Statens vegvesen Region Øst og prosjektleder for restaurering- og bevaringsarbeidet. Hun forteller at veiene som utgjør Kongevegen har stort behov for bevaring og restaurering.

– En grunn til at vi har fått så mye penger til prosjektet er fordi den er et viktig kulturminne. Den har behov for å bli satt i stand slik at den skal kunne bevares for fremtiden.

Kongevegen har en spesiell historie. Den var en av de første hovedveiene for vogntransport i Norge, og Johansson forklarer at den på sin tid var en stor nyvinning.

– Det at den er bygget over høyfjellet i ulendt terreng viser god ingeniørkunst. Spesielt Vårstigen-traseen må ha vært utfordrende å lage. Før disse veiene kom, var det bare tråkk og stier over Dovre, forteller Johansson.

foto
Restaurering: Kartlegging av veien har gjort det klart at man trenger å rydde vegetasjon og restaurere tørrmurer. Bildet viser en del av Kongevegen.

Behov for restaurering

– Kongevegen er kanskje et glemt kulturminne, mens Vårstigen er en kjent kulturvei for mange, spesielt for oss i Trøndelag, sier Johansson.

13 av de 20 millionene skal gå til restaurering og bevaring av Vårstigen. Veien er en del av Kongevegen, er seks kilometer lang og går gjennom Drivdalen i Oppdal. Prosjektlederen forklarer at pengene er viktige for å løfte frem strekningen.

– Pengene gir oss rom til å sette veien i stand slik den fortjener, og man kan ivareta den på en bedre måte. Den har behov for istandsetting slik at den kan bevares for fremtiden, forklarer Johansson.

Kartla hele strekningen

Bakgrunnen for prosjektet var blant annet en kartlegging av hele strekningen som foregikk i hele 2017 og ble avsluttet i januar 2018. Forprosjektet var et samarbeid mellom Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Dovre og Oppdal kommuner, Norsk vegmuseum, Dovrefjell og Rondane-Dovre nasjonalparkstyrer, Gudbrandsdalsmusea og Pilegrimssenter Dovrefjell.

Hensikten var å kartlegge hele strekningen og dens tilstand. I løpet av kartleggingsperioden så man tydelig behov for restaurering og bevaring. Noen strekninger er intakte, mens andre har akutt behov for forbedring.

– Selv om det har blitt gjort en del på Vårstigen med god hjelp av lokale ressurser, trengs det vegetasjonsrydding der. I tillegg må man gjøre noe med tørrmurene slik at de ikke kollapser, sier hun.

Ifølge prosjektlederen er en tørrmur en mur bygget opp med godt håndverk uten bruk av sement. Muren bygges lagvis stein for stein oppover i høyden.

Fant nye veier

Johansson forteller også at hun og teamet fant nye strekninger av Kongevegen da de kartla området.

– Noen av dem har vært kjent, og en del har hittil vært ukjent, sier Johansson.

En del av de ukjente veiene ligger som biter over fjellet.

– De ligger mellom E6 og gamle riksvei, og er skjult for de fleste. Disse veiene er sårbare kulturminner som er viktige å bevare, forteller Johansson.

Sherpaer fra Nepal

Det er foreslått å bruke sherpaer fra Nepal til deler av restaureringsarbeidet, men Johansson forteller at dette ikke er vedtatt.

– Vi vil sørge for at vi har den beste ekspertisen på området når et så historisk arbeid skal utføres. Vi vil ha folk som har erfaring med denne type arbeid.

Hele hovedprosjektet vil foregå mellom 2018 til 2021. Det tyngste restaureringsarbeidet vil starte fra 2019, mens noe vegetasjonsrydding vil trolig skje i år.