- Vi glemmer så altfor fort hvor sårbare vi er, legger forfatteren til. 20. oktober er han hovedgjest på Trondheim Litteraturfest.

Da vil årets roman stå sentralt. I «Berge» har han skrudd tiden tilbake, til «uskyldens tid», tre år før 22. juli 2011. Angrepet på Utøya og regjeringskvartalet ble et tidsskille for Norge som nasjon. I hvert fall trodde vi det.

- Vi er jo tilpasningsdyktige vi mennesker. Rammebetingelsene endres, og vi tilpasser oss, sier Kjærstad. – Etter 22. juli har vi fortalt hverandre de samme historiene, vi har liksom fått terroren på trygg avstand. Til tross for at det ikke er mange år siden, og til tross for at det jevnlig smeller i andre land i Europa, virker det som om vi ikke har fantasikraft nok til å forestille oss at vi igjen vil komme til å oppleve terror på norsk jord, sier Kjærstad.

Leseren vet mer enn fortellerne

- Boka er et forsøk på å gjenfortelle vår nære historie på en annen måte, se det utenfra, sier han.

Både regjeringskvartalet og Utøya er med som kulisser i handlingen, men det som skjedde der blir aldri nevnt, det har jo ennå ikke skjedd.

For eksempel benyttes begrepet «til rikets beste» i rettssaken som avslutter boka, en parallell til vurderingen av Anders Behring Breiviks tilregnelighet. At han ble vurdert som tilregnelig hadde større betydning enn i en vanlig rettssak. At han var kunne sone en dom var viktig for nasjonens identitet.

- Det er en del av dynamikken i boka at leseren vet mer enn den som forteller historien, sier Kjærstad.

Romanen som treffer best siden Wergeland-trilogien

Det er i år 35 år siden Jan Kjærstads første roman ble utgitt. For 18 år siden fullførte han trilogien om TV-stjernen Jones Wergeland, som ga ham Nordisk råds litteraturpris, ble tv-serie, og fortsatt er de av hans bøker som er lest av flest.

«Berge» er et dypdykk i tre personer – som i hver sin del av boka forteller samme historie fra hver sin synsvinkel, men i et litt forskjøvet tidsperspektiv. Journalisten Ine Wang forteller mest om starten, dommeren Malm mest om mellompartiet, mens tiltalte Berge er alene om å fortelle slutten.

Både de foreløpige anmelder- og leserreaksjoner tilsier at «Berge» er den Kjærstad-boka som har truffet best og flest siden Wergeland-trilogien.

- Det gjelder å sette i gang lesernes egne assosiasjoner. Det virker som jeg har lyktes langt på vei med det her, sier Kjærstad.

Palme og Orderud

Historien har utgangspunkt i at en av landets mest kjente politikere blir funnet drept i sin hytta i Nordmarka, sammen med sin samboer, sin datter, en svært lovende ungdomspolitiker, hennes kjæreste og den lille datteren hans. To menn, to kvinner og ett barn, brutalt henrettet.

Det som skjer er nærmest en mellomting mellom Utøya og Palme-drapet..

- Ja, det er riktig det – og kanskje Orderud-drapet også, en begivenhet som preger nyhetsbildet, preget samtalen mellom folk i Norge. I lang tid var alles øyne er rettet mot aktørene i historien.

Lyser opp en mørk historie

Det skjer noe med dem alle tre i løpet av romanen, alle tre løfter blikket og ser seg selv tydeligere. Hovedpersonenes personlige utvikling løser opp en dystert grunnstemning, og Kjærstad har også andre elementer som gjør historien lysere. Referanser til musikk er nærmest obligatorisk i Kjærstads bøker. Wang legger dessuten mye arbeid i enkle, men velkomponerte smørbrød, mens Malm er lidenskapelig opptatt av cocktails – og er daglig gjest på den nå nedlagte baren Limelight på Grand Hotel.

Roman om Norge i dag

Det er også ellers påtagelig hvor mye samfunnet er forandret på ni år. I «Berge» formidles et hovedstadsliv der sosiale medier er ikke-eksisterende og papiravisenes deadline er av avgjørende betydning.

- Men det er neppe en roman om Norge for ti år siden?

- Den er et ærlig forsøk på å skrive noe om det livet vi lever i dag, sier Jan Kjærstad.

foto
Også lyspunkter: Jan Kjærstad myker opp en dyster roman med blant annet hyppige barbesøk og drinkeoppskrifter formidlet med sterk innlevelse. Foto: Foto Kristin Svorte, Adresseavisen
foto
Tilbake til uskyldens tid: Jan Kjærstad har skrudd tiden tilbake til tre år før 22. juli 2011 i romanen «Berge». Foto: Foto Kristin Svorte, Adresseavisen