«Langtidsfeminist» Aud Steinsbekk skriver 26. mars at «Mannsbevegelse etterlyses», og lengter tilbake til tiden hvor hun raste mot oppblåsbare sexdukker. Hun må ha fulgt dårlig med de siste årene.

Premisset for innlegget hennes er at det er Andrew Tate, Trump, Putin og Netanyahu (Sic.) som er forbilder for menn og representerer mannsrollen, og det er en så vanvittig grov nedgradering av menn at jeg rett og slett ikke går med på premisset.

Det er en gjennomgående nedlatenhet her som gjør at dette ikke er et innspill eller oppspill til en konstruktiv debatt, men en posering som nok mest av alt treffer det som må være målgruppen – radikale kvinner.

«Ikke la feil menn legge premissene for hva en mann skal være» – nei da, det gjør vi ikke heller. Vi menn snakker med hverandre, vi støtter hverandre gjennom samlivsbrudd og livskriser.

Vi står sammen om å kjempe for å få vært sammen med barna våre mest mulig, og være der for dem. Også når samfunnet grovt diskriminerer menn i barnefordelingssaker.

Sjekk gjerne sidene til «Mannsforum» om man er i tvil, og om man tror at ikke «mannsbevegelsen» som etterlyses allerede finnes.

Vi stiller som frivillige pappatrenere i lagidretten. Vi omstiller oss i takt med at samfunnet feminiseres, og tradisjonelle kjønnsrollemønstre videreutvikles og fornyes.

Vi avskyr Andrew Tate og prøver å snakke med unge gutter om både gode og dårlige forbilder. Vi prøver å lære sønnene våre at de skal være beskyttende overfor sine søstre og kjærester – prøve å forstå dem også når de for oss er irrasjonelle og oppfarende.

Og nei – vi sitter ikke hjemme og heier på verken Putin eller Netanyahu.

For å slippe å gå i samme fella som artikkelforfatteren: nei – vi tror ikke at kvinnegruppa Ottar representerer de fleste kvinner, eller at kvinnerollen defineres av damer som hater menn.

Vi digger damer i alle former og fasonger, vi fascineres av dere, ler av dere, blir forelsket i dere og vil bygge familier med dere.

Og ikke minst – vi vil samarbeide med dere om å gi barna våre trygge og gode oppvekster med gode maskuline og feminine rollemodeller.

Men jo flere som prøver å nedgradere oss til usympatiske Tate-elskere, jo flere av oss kommer til å si fra som jeg gjør nå. Og jo større distanse blir det for de av oss som virkelig sliter med mannsrollen, og opplever at samfunnet ikke forstår, og at vi som menn ikke klarer å oppfylle kravene kvinnesamfunnet stiller oss.

Da kan resultatet bli at man dras mot negative tanker og miljøer. Innlegg som Aud Steinsbekk sitt kan bidra til dette.

«Hører dere menn?» – ja da, vi både hører og ser, men vi har heldigvis bedre forbilder og diskusjonspartnere enn langtidsfeminister som lengter tilbake til en svunnen tid, hvor debatt om kjønnsroller og likestilling dreide seg om strippeklubber og sexleketøy.

Like lite som «feil menn» skal få definere mannsrollen, skal vi la oss diktere og definere av radikale feminister.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!