I et debattinnlegg i Adressa mener Aud Steinsbekk at det er «feil menn» som gir svar på problemene menn står ovenfor i dagens samfunn. Hun oppfordrer «vanlige menn» til å dele sine erfaringer om hva det vil si å være en mann i dagens samfunn.
Er innlegget viktig? Ja.
Er det et problem at noen får definere hva en mann er? Ja.
Skal hatske svar på problemer være en løsning? Nei.
Basert på den overfladiske illusjonen som definerer hva en mann er, kan jeg ikke kalles mann.
Jeg sier «overfladisk illusjon» fordi mange i samfunnet kan tro det er en unison enighet om hvordan en mann defineres, men i realiteten finnes det mange forskjellige definisjoner på hva en mann er.
Høy, mørk, solbrun, mystisk, hard, muskuløs, handy, feilfri, suksessfull og rik.
Ofte hører vi disse kravene gå igjen i sjekklisten til hva som defineres som mann.
Har jeg tvilt på om jeg kan kalle meg mann? Ja.
Er det vanlig at menn tviler på seg selv? Ja.
Burde det være sånn? Nei.
Finnes det kun en definisjon på hva en mann er? Nei!
Mannsbevegelse etterlyses
Hva hadde vi gjort uten kvinners følelsesapparat?
Hvem er egentlig jeg?
Jeg er 32 år, 170 cm, blond og blek, åpen og ærlig, har ikke definerte muskler, er ingen handyman, har gjort og gjør mange feil, er ung ufør og har lite penger.
Jeg er: Lav, lys, blek, åpen, sårbar, utrent, uhandy, feilbar, arbeidsløs og fattig.
For en dårlig manne-CV jeg har. Jeg huker ikke av på noen av kravene, faktisk ingen. Jeg er jo i motsatt ende på den ideelle manneskalaen.
Jeg må være dømt til et liv alene og ulykkelig. Et liv uten nærhet, partner og ligging, et liv uten barn og en dårlig fremtid.
Nei, jeg er selvfølgelig ikke det. Fordi jeg er en mann som erkjenner hvem jeg er. Jeg erkjenner mine styrker og svakheter, mine verdier, mine feminine og maskuline sider.
Jeg er rik på varme, omsorg og følelser. Jeg gir kjærlighet til andre, jeg tar imot andres kjærlighet og kanskje det viktigste av alt: Jeg gir kjærlighet til meg selv.
Jeg er den jeg er og du er den du er, og når vi er rause, forståelsesfulle og respektfulle mot hverandre så vil vi oppnå mye sammen.
Jeg lever et liv med andre og er lykkelig. Jeg har en partner, får nærhet og jeg ligger.
Jeg har vært sammen med min samboer i åtte år. En vakker kvinne på mange måter. Hun er noen år eldre enn meg, har mastergrad i sykepleie og jobber fulltid.
Sammen har vi skapt en fantastisk gutt på snart tre år.
Sammen har vi kjøpt oss et rekkehus.
Sammen har vi etablert et familieliv, som mann og kvinne.
Vi har oppnådd så mye sammen selv om jeg ikke krysser av kravene til den overfladiske illusjonen om hva en mann er. Det har vi klart fordi vi er rause, forståelsesfulle og respektfulle mot hverandre.
Så, nei: Noen personer skal ikke få lov til å definere hva en mann er basert på overfladiske illusjoner.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!