Ladehalvøya er de siste årene brukt som et tungt utbyggingsområde for tusen nye boliger til befolkningen i Trondheim. Grøntområder og en tusenårig historie bygges ned, helt uten at byen reflekterer over sammenhenger og konsekvenser. Man kan undres over hvorfor 100 år gammel historie i Midtbyen blir viktig, mens 1500 år gammel historie på Lade forblir fullstendig uviktig for administrasjon og folkevalgte i byen vår.
Torsdag 15. september kl. 19 inviterer Adresseavisen til byutviklingsdebatt: Nyhavna: En bydel bare for de rike?
Gjennom historiefortellere vet vi at Lade gård var et sentralt sted for Harald Hårfagre i samband med opptakten til rikssamlingen. Over hele Norge markeres slaget ved Hafrsfjord (år 872) i år. Dette er et jubileum som knapt nevnes i Trondheim, selv om forutsetningene for Hårfagres seier i slaget fant sted på Lade to år tidligere. Håkon Grjotgardsson og Harald Hårfagre målte forsiktigvis krefter her, men begge fant raskt ut at samarbeide var bedre. Slik kunne Hårfagre samle skip til det avgjørende slaget i Rogaland, vel vitende om at han enn så lenge hadde Trøndelag i ryggen.
Industriell framstilling av langskip i vikingetiden skjedde ved foten av «Lahamrin», der Ladebekkens utløp ligger. Det er grunn til å anta at restene av dette anlegget havnet i fjorden først i 1944, og siden i 1989. Men vi vet at det finnes rester av dette betydelige industrianlegget fra ca. år 700 og fram til sen vikingetid om man leter i fjorden vest for Ladehammeren.
Byen som aldri ble bygget
Vi vet samtidig at når Grjotgardsson og Hårfagre planla å dele Norveg mellom seg, så het området allerede Hladir, altså ladested. Både økopolitisk og maktpolitisk var området på Lade allerede sentralt og viktig. Om man står på toppen av Ladehammeren, ser man godt hvorfor. Du har god visuell kontroll med all trafikk på fjorden fra Selva til Mosvik. Gerhard Schøning sine registreringer fra midten av 1700-tallet gir et godt grunnlag for å hevde at Lade har vært et sentralt handelssted. Men allerede da var mange av gravhaugene og fortidsminnene ganske så ødelagt. Fra slutten av 1700-tallet og over mot 1800-tallet utvikler Lade seg, og lystgårdslandskapet blir en viktig del av Trondheim sin historie. I dag splittes dette området opp, og bygges ned.
Mens vi bruker betydelig kraft på registrering av bosetting på elvemelene ved Nidelvens utløp, så gjøres det ingenting fra ledelsen i byen for å utfordre arkeologene når det gjelder Lade sin historie. Med all respekt for Axel Christophersens arbeider under Trondheim, men Lades historie er vesentlig eldre. Lade sin posisjon som maktsentrum og handelssenter er godt kjent gjennom historiefortellere. Nå gjenstår bare tunge initiativ for å dokumentere Norgeshistorie på Lade. Julian Cadamarteri sitt arbeide med å oppsummere historien er et godt utgangspunkt. Så gjenstår det bare å følge opp.
Omstridt boligprosjekt i Trondheim må kutte etasjer. Her kan det komme 194 boliger
Riksantikvaren og Byantikvaren sin tilstedeværelse på Lade har ikke vært plagsom for byens myndigheter. Kanskje er det likevel ikke for sent med et engasjement? For den eldre garde av Lades beboere er det uansett komplett ubegripelig at byen bygger ned Lade, uten at det løftes en finger for å dokumentere Lade sin rike historie. Kanskje Lade skole kan hjelpe oss med initiativ?
Et første steg på veien mot å sikre den eldste del av Trondheims historie, vil være å stoppe all planlegging av ny bebyggelse nord for Lade allé, inntil byen har en arealplan for hele Lade, der ny bebyggelse og aktivitet planlegges ut fra kunnskap, hensyn og samspill mellom gammel og ny historie på Lade.
Gjør Lade til bynasjonalpark
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!