Jeg skrev nylig ett innlegg på facebook om folkemordet i Palestina og risikoen ved å ikke å stå opp mot det. Til tross for mange fine tilbakemeldinger, kjente jeg på at det fortsatt var mange venner, kollegaer og bekjente som ikke uttalte seg noe særlig. Ikke like mange som jeg skulle ønske delte innlegget heller. Kanskje omsorgstretthet tenkte jeg. Da var det en som sa at han ikke kunne dele det fordi han ikke kunne nok om konflikten. Jeg undret meg over dette da det ikke er behov av å ha inngående kunnskap om konflikten for å fordømme folkemord. I en diskusjon med en kollega ble jeg oppmerksom på noe som aldri har slått meg før. Vedkommende sa rett frem at han ikke turte å dele innlegget i fare for å bli tatt for å støtte Hamas. Er det denne passiviteten, nøytraliteten eller apatien handler om?
– Mitt håp for 2024 er at landet mitt fortsatt eksisterer
Dør håpet, dør alt
Palestina, et land preget av langvarig konflikt, har lenge krevd oppmerksomheten til verdenssamfunnet. I dagens komplekse geopolitiske landskap ser vi imidlertid en økende nøling blant enkelte om å stå opp for Palestina. Ikke på grunn av likegyldighet, men på grunn av frykten for assosiasjon med organisasjoner som Hamas.
Det utfordrer våre grunnleggende prinsipper om ytringsfrihet. Mange er dypt bekymret for menneskerettighetsovergrepene og den humanitære krisen som pågår i Palestina, men noen er altså tilbakeholdende med å uttrykke sin støtte av frykt for å bli stigmatisert eller til og med arrestert for å støtte Hamas som er ansett som en terrororganisasjon av flere land og internasjonale organisasjoner.
På den ene siden er det en moralsk plikt å tale mot urettferdighet og stå opp for de som lider. På den andre siden er det en berettiget bekymring for konsekvensene av å bli assosiert med en organisasjon som Hamas. For mange kan tanken på å bli stemplet som en støttespiller for terrorisme være skremmende og potensielt ødeleggende for ens omdømme og fremtid. Dette dilemmaet understreker behovet for en mer nyansert tilnærming til diskusjonen om Palestina.
Israel må stanse sin brutale krig
Samfunnet må åpne for en mer mangfoldig debatt som lar rom for kritikk av urettferdighetene i Palestina uten å frykte stigmatisering. Det er viktig å skille mellom å stå opp for menneskerettigheter og å støtte ekstremisme. Det er avgjørende å forstå at støtte til Palestina IKKE er det samme som å støtte Hamas. Palestina er et komplekst område med en mangfoldig befolkning, og det å erkjenne og adressere lidelsene til det palestinske folket betyr ikke automatisk å akseptere eller støtte aktører i konflikten. Der er viktigere enn noen gang å bruke stemmen sin. Ikke la frykten for assosiasjon med en terrororganisasjon stoppe deg!
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!
Barn og mobil: Hvorfor er det så vanskelig? Adresseavisen og Litteraturhuset arrangerer samtale om dette mandag 22. januar kl 19.