Krig preget året vi legger bak oss. Vi har spurt tre personer med palestinsk, ukrainsk og jødisk bakgrunn om å dele sine tanker fra året som har gått, og deres ønsker og håp for 2024. Dette er palestinske Rawan Jouhars tekst.
Helsemyndighetene i Gaza anslår at nærmere 20 000 sivile har blitt drept i israelske bombeangrep siden 7. oktober. En stor andel av de drepte er barn. Nesten to million mennesker har blitt fordrevet vekk fra hjemmene sine. Seks av ti boliger er ifølge FN fullstendig rasert eller har fått store skader. Halvparten av alle sykehus og helseklinikker er satt ut av drift.
Mens vi sitter her og tenker på nyttårsforsett og julegaver, blir Gaza omgjort til en massegrav. Menneskene i Gaza har ingen steder å gjemme seg. De blir bombet hvor enn de er. Selv i de såkalte «trygge sonene» har sivile opplevd angrep. Hvis ikke bombene dreper, gjør sulten og tørsten det.
Palestinerne får ikke den humanitære hjelpen som har blitt sendt til dem, på grunn av blokaden. Den lille hjelpen de fikk under den fire dagers våpenhvilen er ikke nok. Våpenhvile nå er helt essensiell for at menneskene i Gaza skal overleve.
- 2023 har vært fylt med blandede følelser
Dør håpet, dør alt
Samtidig sitter vi i våre trygge hus og prater om middager, nyttårsball og konserter. Vi lever videre, vi vender ryggen til. Mens enda en forelder må begrave barnet sitt. Naboer prøver å finne hverandre under ruinene, og mennesker mister håpet om å leve videre. For hva slags liv er det forventet at de skal leve?
Livene til palestinere i Gaza, og oss palestinere i utlandet har frosset fast i tiden. De har stoppet. Vi kan ikke ignorere hva som skjer, eller bytte samtaleemne. De drepte i Gaza er ikke bare tall. De er mennesker som ble drept, sammen med sine håp og drømmer.
Mitt håp for 2024 er at Gaza fortsatt eksisterer. At jeg kan få møte familien min. Både dem som jeg kjenner fra før, men også få muligheten til å bli kjent med dem jeg ikke har møtt ennå.
Jeg har lyst til å besøke byen familien min kommer ifra – besøke hjemlandet mitt. Jeg ønsker meg et land, et folk og en familie å vende tilbake til. Det er en menneskerett som alle andre enn palestinere har. Ikke glem det!
Hva er dine håp for 2024? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.