Professor Anders Skonhoft svarer i et innlegg 17. september på vår kronikk 13. september om boligbygging og prisutvikling i Trondheim under Rita Otterviks 20 år lange ordførerperiode. Han mener vi tar feil når vi hevder at mer boligbygging i Trondheim vil dempe prispresset. Det er mildt sagt interessant bruk av økonomifaget og sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel. For hva ville prisene vært i Trondheim om vi ikke hadde hatt de 30 000 boligene som ble bygget under Otterviks ordførerperiode?
Kan byens neste ordfører overgå Ottervik?
Både teori og empiri støtter vår påstand om at da ville boligprisene i Trondheim vært vesentlig høyere enn i dag, så her føler vi oss på meget solid grunn. Ifølge forskning ved Housing Lab på norske data, gir en økning i boligvolumet på 1 prosent isolert sett en prisreduksjon på 3.5 prosent. Det bør ikke overraske noen at økende etterspørsel (tilflytting og at folk stadig lever lenger) kombinert med manglende boligbygging, vil øke boligprisene. Videre er vårt poeng at når boligprisene øker mer enn lønningene, blir de fattige fattigere og de rike rikere.
Flere boliger betyr ikke lavere priser
Så er vi helt enig med Skonhoft om at det også er tiltak som kan gjøres på skatteområdet slik det ble foreslått av Torvik-utvalget i 2022, for å få til et mer rettferdig skattesystem for bolig. Det er likevel en annen diskusjon enn den som går på sammenhengen mellom befolkningsvekst og boligutbygging.
Til slutt må vi få si at vi er rykende uenig med Skonhofts siste innvending, nemlig at mer boligbygging i Trondheim gir mer trafikk. En plass må nemlig folk bo. Og blir det for dyrt og trangt i Trondheim, må de bo i Malvik, Melhus, Stjørdal og lignende. Det blir det mer trafikk og forurensing av, ikke mindre.
NB! Are Oust har eierinteresser i en rekke selskaper innen bolig og næringseiendom i Trondheim.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!