Rita Ottervik takker av etter 20 år som ordfører i Trondheim. Statistikken er ikke til å ta feil av. Ingen annen ordfører har hatt så mye å si for byens ytre som henne.
20 år som ordfører er i særklasse lengst på listen over Trondheims ordførere etter innføring av formannskapslovene av 1837. I løpet av den tiden har byen hatt en befolkningsvekst på litt over 60 000 innbyggere pluss de 6000 som kom til gjennom kommunesammenslåingen med Klæbu.
For å sette dette tallet litt i perspektiv var befolkningsveksten under de ti andre ordførerne Trondheim har hatt etter andre verdenskrig, knappe 40 000 innbyggere. Da ser vi riktignok bort fra økningen i innbyggertallet som kom av innlemmingen av Strinda, Byneset, Tiller og Leinstrand i 1964.
Befolkningsøkning gjennom tilflytting og barnefødsler er en viktig driver i samfunnet Det gjør at en blant annet trenger nye boliger, flere kontorer, mer næringsareal og flere offentlige bygninger. Av de cirka 111 000 boligene som finnes i Trondheim, har cirka 30 000 blitt godkjent og bygd mens Rita Ottervik har vært ordfører. Altså mer enn hver fjerde bolig, det er nesten ikke til å tro.
Folk kan være både ressurssterke og vanskeligstilte
Nå kan det være at andre er mer opptatte av enkeltbygg, slik som Petter Stordalens hotell på Brattøra, Rockheim eller Nye Trondheim Spektrum på Øya. Det er likevel summen av boliger som er desidert viktigst for byens befolkning. Bygges det ikke nok boliger, stiger bolig- og leieprisene raskere enn lønningene. Gjør de det, blir de rike rikere og de fattige fattigere. Boligbygging er viktig velferdspolitikk og kanskje det enkeltområdet hvor kommunepolitikerne kan påvirke økonomien til sine innbyggere mest.
Har det blitt bygd nok boliger i Trondheim? Spør du det unge paret som prøver å etablere seg på boligmarkedet og som opplever at sparingen aldri strekker helt til, eller aleneforsørgeren som prøver å skrape sammen til husleia, så er nok svaret nei. De føler realitetene på kroppen, nemlig at boligprisene i Trondheim de siste 20 årene har økt med 270 prosent mens lønningene bare har økt med 130 prosent. Prisen på gjennomsnittsboligen i Trondheim har økt fra 3,5 til 5,5 ganger gjennomsnittsinntekten.
Kva skjer med Møllenberg?
Samtidig kunne det også stått mye dårligere til. Blant storbyene kommer Trondheim sånn midt på treet sammen med Bergen. Best er Kristiansand, hvor boligprisene bare har økt med 170 prosent. Mens det står verst til i Oslo, hvor boligprisene har økt med 310 prosent i løpet av de siste 20 årene. Gjennomsnittsboligen i Oslo koster nå hele 7,3 ganger gjennomsnittslønnen. Vi må for all del unngå at det går samme vei i Trondheim.
For å oppnå dette er det viktig at politikerne er beviste den viktige rollen boligbyggingen har for befolkningens velferd gjennom bolig- og leieprisene. Her kan det hjelpe med en ekstern ekspertevaluering av boligpolitikken, slik de har benyttet seg av i Kristiansand med stort hell.
Høy befolkningsvekst gjør at det fortsatt må bygges mange nye boliger i Trondheim. Det trengs minst 30 000 nye boliger innen 2050, så da gjenstår det å se om byens neste ordfører klarer å følge opp Rita Ottervik.
NB! Are Oust har eierinteresser i en rekke selskaper innen bolig og næringseiendom i Trondheim.