Hvilket samfunn vil vi har i framtiden? Kunnskapen om historien, verdiene og hvilket opphav de har er viktig for denne diskusjonen. Den kunnskapen gir oss identitet og fellesskap. Det er et godt utgangspunkt for å inkludere nye i fellesskapet. Vi er et flerkulturelt samfunn og det er en styrke for oss. Inkludering er nødvendig for at samfunnet skal være bærekraftig.
«Stiklestad trenger ikke å blåses opp» skriver Terje Eidsvåg i en interessant kommentar i Adressa den 5/12 om Stiklestad og tusenårsjubileet i 2030. Eidsvåg gjengir Kong Haakons tale ved 900-års jubileet i 1930. «Stiklestadslaget ble det store vendepunkt i vår lands eldre historie» sa han. Den historiske rammen rundt slaget på Stiklestad er viktig, men dette er enda viktigere: vendepunktet.
I Jubileumsplattformen kan man lese: «Et tusenårsjubileum gjør det naturlig å se seg tilbake, men forplikter også til å se framover. Etter 1030 var det ikke lenger spørsmål om Norges eksistens, men samtalen om hvem Norge kan og bør være har pågått siden. I dagens samfunn med stort mangfold og i rask endring, er denne samtalen viktigere enn noen gang!»
Stiklestad trenger ikke blåses opp
I boka «Norges evige konge?» skriver forfatter og professor ved Nord Universitet Idar Kjølsvik:
«Olavsarven i vår tid forteller at det er typisk norsk å være del av et globalt fellesskap. Og det er i denne spenningen vi skal stå. For Olavsarven er norsk, den har sitt sentrum midt i Norge, I Nidarosdomen og her på Stiklestad. Den er med og definerer vår nasjonale identitet, forteller oss hvem vi er. Samtidig gjør Olavsarven oss til en del av verden.» Videre fra talen Kjølsvik holdt på Stiklestad 28. juli 2011: «Verdiene er også avgjørende for det vi kaller Olavsarven. For det er verdier som fyller den. Da må vi sørge for at det er gode verdier Olavsarven blir fylt opp av og her har vi på Stiklestad og i Nidaros et særlig ansvar. For Olavsarven kan også fylles av dårlige verdier, det vet vi så inderlig godt fra historien. Olavsarven ble misbrukt av Nasjonal Samling før og under krigen.»
I et intervju i Vårt Land med Mímir Kristjánsson står det «Dette gir ifølge Kristjánsson seg utslag i at det i samfunnsdebatten ugleses å diskutere kristenkulturarv og kristne verdier. Det til tross for at kristendommen «åpenbart har spilt en stor rolle» for landets historie og samfunnsutvikling. Samtidig blir kristenkonservative standpunkt vridd ut av sammenhengen og hengt ut. Noen ganger lurer jeg på om målet er at null prosent av Norges befolkning skal være konservative kristne. Har man fått et slags ateistisk renhetsideal om at all konservativ kristendom skal opphøre å eksistere? Hvis det er det som er målet ditt, så må man på en måte stille spørsmål om hvor opptatt du egentlig er av religionsfrihet.»
– Først tenkte jeg, dette er skandale
Dette er så godt sagt, og så utrolig viktig! Ateisten Mímir Kristjánsson forsvarer kristenkonservative sin rett til trosfrihet og ytringsfrihet. Det er et veldig godt eksempel på den respekt og toleranse som samfunnet trenger mer av. Tydelig på hvilke verdier vi vil løfte fram og raus nok til å tåle hverandres ulike meninger.
Et samfunn som inkluderer alle, som gir rom for ulike meninger, som tåler og verdsetter ulikhet. Et samfunn som tar vare på menneskelige og naturgitte ressurser slik at det kommer alle til gode uten å ødelegge for kommende generasjoner. Et samfunn som setter menneskets verdi lik uendelig, uansett egenskap, nasjonalitet, kjønn, legning eller tro. Det mener jeg er et godt samfunn. Dette trenger vi en åpen og fri samtale om fram til det store jubileet i 2030.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Fordommer og hets mot jøder og muslimer må bekjempes
96 pakker med papir, teip, bånd og kjærlighet