Johanna (14) Miljøagent og medlem av barnas klimapanel
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Jeg som mange andre synes det er vanskelig å bli hørt. Når jeg engasjerer meg, føler jeg nesten at ingen har lyst til å høre. Hvordan skal jeg få være med å bestemme over min egen fremtid, når ingen vil la meg. Hvorfor er det sånn at vi barn skal gå en så usikker fremtid i møte?

Bare 12 prosent av barn og unge føler de har mulighet til å påvirke politikere i saker som handler om klima- og miljøproblemer. Dette er tallet på de som føler de kan, ikke de som føler de blir hørt, eller de som faktisk får sagt sin mening. Hvordan skal dette tallet opp? Det er jo faktisk vi som er fremtiden. Jeg føler selv at jeg ikke når frem til mange voksne. Og at jeg egentlig ikke blir lyttet til.

Mange barn og unge blir lei seg, sure og vil gi opp, når de ser og hører om den krisen vi står overfor. Sånn føler jeg det og. Men som mange andre barn blir jeg engasjert og har lyst til å få gjort noe. Noe for å sikre at mange flere generasjoner får se den jorda vi er så glad i. Og at andre i verden som blir rammet av klimaendringene, skal få den hjelpen de trenger. Slik at også de kan få det like bra som vi i Norge har det.

Vi burde ta ansvar for våre egne utslipp og forbruk, og redusere disse vesentlig. Og da må dere voksne ta grep. Dere må ta ansvar for å stoppe våre massive utslipp. Dere må begynne å ta ansvar for å stoppe klimaendringene og sørge for at naturen har det bra. Dere må ta ansvar for å stoppe klimaendringene.

Dere voksne må begynne å sikre oss en trygg og god fremtid. En verden hvor jorden ikke koker opp, men heller er i god form. Og at alle barn og unge skal bli hørt i saker som omhandler oss og vår fremtid. Der alle skal ha muligheten til å få en god fremtid.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.