For få uker siden fullførte Pøbel verket «Will work for food» på kornsiloen i Stavanger. Riksrevisjonen la et par uker senere fram rapporten som viser en kritisk truende situasjon for norsk matsikkerhet
Etter årets varmerekorder, voksende matkøer og nådeløs krigføring i viktige jordbruksland feirer vi Verdens jorddag med en edruelig virkelighetsorientering.
5. desember er FNs jorddag. Årets tema er Jord. Hvor mat begynner. Vi mener dagens norske samtale om jord skal inkludere to spørsmål. Først – skal vi ta vare på den norske jorda? Så – skal norsk mat stamme fra norsk jord? Dette er politiske spørsmål. Men det er spørsmål som krever refleksjon rundt konsekvensene det innebærer for mennesker og miljø.
På verdensbasis er jordsmonn som ressurs truet, begrenset og fortrengt. FN regner med at minst en tredjedel av verdens jordsmonn er forringet, og ikke lenger like nyttig for matproduksjon, vannrensing med mer. Det er i praksis ikke fornybart. Og karbonet, som holder jorda levende og nyttig, forlater landjorda som CO₂.
Noen andre enn akkurat meg
Dyrkbar jord i Norge trues av pakking og tildekking. Åkerjord kan bli vaska vekk i ekstremvær som Hans, og noe matjord er så næringsrik at næringslekkasjen kan føre til uønska algevekst i nærliggende vassdrag. Jorda bygges ned og norsk mats ressursgrunnlag tvinges utenlands. I 2021 kryssa hele 60 prosent av matenergien vår landegrensene. Norges matsikkerhet avhenger slik av det internasjonale matvaremarkedet og global matsikkerhet. Andre lands økonomiske, sosiale og økologiske sårbarhet blir vår egen. Den vokser for hver dag.
Tre milliarder mennesker spiser ikke mat av tilstrekkelig kvalitet. For to milliarder er mangelen på næringsstoffer såpass helseskadelig at FN kaller det skjult sult. FNs generalsekretær forteller at 780 millioner mennesker trues av akutt sult. Dette skjer i en verden som kaster en tredjedel av maten den produserer.
Sulten skyldes ikke manglende matproduksjon. Tall fra FN viser at det i 2021 ble produsert mer enn nok av både matenergi og proteiner, og at matproduksjonen per menneske er økende. Mennesker sulter fordi maten er for dyr, for dårlig eller rett og slett utilgjengelig. FNs tall viser at lokal, småskala produksjon på naturmiljøets premisser kunne mettet mang en barnemunn som sulter i dag.
Norsk matimport er til hinder for en slik lokal sjølforsyning. Norsk kraftfôrimport tillater norsk matproduksjon løsrevet fra jorda i Norge. Da går heller ikke utslippene fra produksjonen på det norske klimaregnskapet. Men hva skjer om kraftfôrimporten stoppes av krig, skogbrann, tørke og nød?
Jo, for noen er en 50-lapp mye
Norge har begrenset med dyrket jord, spesielt den som egner seg til å dyrke korn og grønnsaker til mat for mennesker og dyr. Faktisk kan knappe tre prosent av Norges landareal benyttes til matproduksjon i dag. Det norske landskapet er formet av istider, noe som har gitt ung og god, men lite og steinrik jord. Norge har sett intensiv nedbygging av matjord siden krigen. Andre arealer har blitt nydyrket, men det er ofte jord som er mindre egnet til å dyrke menneskemat.
Samtidig som maten blir dyrere, svekkes evnen vår til å produsere trygg og tilgjengelig mat. Våren 2022 opplevde norske forbrukere den største økningen i matvareprisene på over fire tiår. I 2022 delte Matsentralen ut mellom ti og elleve millioner måltider, og anslår at de kunne delt ut dobbelt.
Realiteten er at vi må ha mat, luft og vann. Mat krever jord for å dyrkes, luft krever jord for å produseres, og vann krever jord for å holdes ren og i lokalt omløp. Dyrkes ikke maten i egen jord, dyrkes den i jord hvor andre mennesker bor og lever.
Verdens sult er ikke kun noe som skal bekjempes. Det er noe som ikke skal skapes. Gratulerer med Verdens jorddag. Vi feirer med bakst tilkjørt strake vegen fra die Bäckerei. Lina Bøe jobber hos NGU, men kronikken gir uttrykk for meninger som ikke skal anses som representative for NGU.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!