Det er en viss ironi i at jeg i over 30 år har levd av å tegne plasser, torg og gater, for så plutselig og inderlig forstå hvor viktig en benk kan være.
Fra å være normalt førlig, er jeg blitt temmelig skakk og får nå en rett i koppen-opplevelse av hva vi mener når vi snakker om universell utforming – altså hvordan vi planlegger slik at alle (eller flest mulig), enkelt skal kunne ta seg fram her i verden.
Hva er det vi som trenere ikke forstår?
Uforståelig at jeg måtte til Mexico for å få en behandling jeg kunne fått her hjemme
500 meter er alminnelig akseptert avstand mellom hjemmeadressen din og nærmeste bussholdeplass. 500 meter er mer enn nok for en som er så skrøpelig som jeg er nå, og der burde det være en benk til å sette seg ned på. På holdeplasser nært sentrum og langs de viktigste bussrutene er det blitt ganske greit, men benkene mangler på overraskende mange holdeplasser, også nært sentrum. Oppfordring til AtB og Trondheim kommune: Dytt benkene på plass, selv der det er trangt. Det går nesten alltid an.
Langs ei offentlig gate i Midtbyen burde det være mye mindre enn 500 meter mellom hver benk. Igjen en oppfordring til Trondheim kommune.
Jeg ser at det hender at forretningsdrivende setter ut benker utenfor butikken sin. Foruten at det er et kjærkomment hvilepunkt for sånne som meg, er en trivelig benk noe som sier «velkommen hit», «stopp litt her», og «ta en titt». Jeg tror det er en god idé for forretningen.
I møte med penger og «likes» er ingenting hellig
Siden åpenbaringen for min del startet på bussen, har jeg opplevd medpassasjerene mine som svært forståelsesfulle og hjelpsomme der jeg kommer krøkende. Jeg får hjelp til å komme meg av og på, finne en plass, og de sender og tar imot om jeg har med ei veske. De aller fleste bussjåførene er også tålmodige og hjelpsomme. Noen er ikke det, og drar brått av gårde før jeg knapt har kommet inn døra. Det går ofte ikke så bra.
Men altså: flere benker. Og for sånne som meg, som jeg tror det er ganske mange av; ta med et lett sitteunderlag det går an å ha i lomma, så kan vi bruke benkene selv om det er vått og kaldt.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!