Vi har fulgt den siste tidens debattinnlegg i media som har løftet frem en diskusjon knyttet til elevenes trivsel i skolen og om det er for mye eller for lite krav i skolen, eller om kravene til elevene kanskje er på feil måte, som Haugan og Djupedal skriver i Adresseavisen 13. november. De svarer på Heidrun Åm, som i sitt innlegg i samme avis, 8 november, reflekterer rundt mangel på krav i skolen.
Vi registrerer at begge debattanter benytter begrepet meningsfullhet som en viktig faktor i skolehverdagen til våre elever, men uten at noen av de utdyper hva som ligger i begrepet.
Om man ikke fyller dette begrepet med konkret og forståelig innhold, er det av liten nytte å påpeke at opplevelsen av en meningsfull skolehverdag er viktig.
Innen kroppsøvingsfaget har meningsfullhet vært systematisk benyttet av både forskere, lærere og elever for å forstå elevenes opplevelse av faget og for å utforme lærerens arbeid med å fremme meningsfulle opplevelser i undervisningen.
Vi mener resten av skolen kan ha nytte av å se til kroppsøving, og hvordan man systematisk kan jobbe med å fremme meningsfullhet for å øke elevenes trivsel, motivasjon og læring.
Internasjonale forskere har definert et teoretisk rammeverk som kalles Meaningful Physical Education (meningsfull kroppsøving). De har ved en gjennomgang av empiriske studier definert fem aspekter som hver og en bidrar i enten positiv eller negativ retning til elevenes opplevelse av meningsfullhet i kroppsøving.
Sosial interaksjon: Elevene deler positive interaksjoner med andre, både elever og lærere, og har muligheter for å arbeide i grupper.
Gøy: Elevene kjenner på en umiddelbar glede i undervisningen.
Utfordring: Elevene får muligheter til å delta i læringsaktiviteter som verken er for lette eller for vanskelige ved at læreren gir muligheter for valg og modifiseringer.
Motorisk kompetanse: Elevene lærer og utvikler fysisk og motorisk kompetanse nødvendige for å delta i læringsaktivitetene og oppfatter seg selv til å være (eller å bli) kompetente.
Personlig relevans i læringen: Eleven forstår hva de lærer, hvorfor det er viktig og hvordan dette påvirker livet deres, også utenfor skolen.
Det er viktig at alle disse aspektene vurderes som en helhet, heller enn prioritering av ett enkelt aspekt. Denne måten å forstå meningsfullhet på kan være et godt hjelpemiddel for både skolen, lærere, men også elever og foreldre, når man forsøker å finne svar på hvorfor man ikke opplever meningsfullhet, og hva man kan gjøre for å endre dette i en positiv retning.
En vektlegging av meningsfullhet i skolen kan legge til rette for opplevelser som bidrar til elevens velvære og læring.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!
Norsk skole krever ingenting av elevene
Krav i skolen: ja, men ikke som i gamle dager