Jeg hadde virkelig trengt en serie som Snøfall 2 da jeg var barn. Som datter av en far med alvorlig kreft, var jeg på mange måter annerledes enn de andre barna. Min hverdag var preget av lange ettermiddager på sykehuset og ingen på min egen alder å snakke med. Ingen jeg lekte med, ville noen gang forstå hvilken situasjon jeg befant meg i, før jeg en dag etter at pappa døde ble fortalt at de skjønte hvordan jeg hadde det fordi de hadde sett hvordan Simba mistet sin far i Løvenes konge.

Personlig kjente jeg et stort stikk da jeg så første episode, uvitende om hva årets julekalender handlet om. Jeg vokste opp med bøker hvor hovedpersonene ikke hadde foreldre, eller hvor tema var død – som i brødrene Løvehjerte eller i Løvenes konge. Som barn hadde jeg aldri lest tekster eller sett filmer der temaet var å vokse opp med en kreftsyk forelder.

Ingen jeg lekte med, ville noen gang forstå hvilken situasjon jeg befant meg i, før jeg en dag etter at pappa døde ble fortalt at de skjønte hvordan jeg hadde det fordi de hadde sett hvordan Simba mistet sin far i Løvenes konge, skriver Therese Togstad Berg. Foto: Privat

Hverdagen i 2023 er brutal. Flere i Norge sliter med å betale regninger, og flere barn enn før lever under fattigdomsgrensa. Krigen i Ukraina går sin gang etter snart to år med krigføring, og en umenneskelig hverdag i Gaza ser ikke ut til å ha en nær ende. All denne elendigheten i verden blir framstilt på NRK Super og vist til norske skolebarn hver dag. Derfor er det for meg uforståelig at enkelte voksne kvier seg, eller i verste fall nekter å la barna sine se en julekalender hvor en av hovedpersonene har en forelder som lider av kreft. Om det er så fælt å se en førjulstid preget av uvisshet og død, finnes det andre julekalendere i NRKs arkiv som ligger tilgjengelig. Julekalendere hvor det verste som kan skje er å miste en vott, eller å ikke nisse nok nissestreker. Det er tross alt valgfritt å se på julekalender.

Livet er skjørt og brutalt, høytidene er intet unntak. Jul skal være en festlig høytid, men ting blir ikke alltid slik man forestiller seg. Jeg husker fortsatt pappas siste jul. Selv om vi visste at døden var nær, klarte vi å kose oss sammen. For det er nettopp det det handler om. Informasjon, omsorg og å utnytte tiden til å være sammen i nuet. Jeg tegnet pappas kiste første gang omtrent samtidig som jeg lærte meg å tegne hus. Selv om jeg hadde verdens beste støttespillere rundt meg i en vanskelig tid, skulle jeg ønske jeg kunne hatt en slik serie som Snøfall 2 i min oppvekst. Kreft er en sykdom som kan ramme alle, og den tar ikke hensyn til høytider. Det er en sykdom man må leve med og forholde seg til uansett hvilken alder man er i. Takk til NRK, som har laget en slik serie som tar opp et viktig tema.

Det jeg ønsker meg til jul og videre i 2024, er litt mindre klaging og mye mer omsorg for hverandre. Ta vare, si hei, snakk med hverandre. Gi et smil, gi en klem.