13. november stilte Elise Farstad Djupedal og Jan Arvid Haugan spørsmål om hvordan vi kan gjøre skolens krav til elever mer meningsfulle. Dette gjorde de etter at Heidrun Åm, noen dager før, hevdet at det er for lite krav til elever de sju første årene i grunnskolen. Jeg ønsker å bidra i debatten ved å løfte fram at spørsmål om krav både handler om faglighet i skolen og samfunnets verdier.
Vi lever i en tid hvor individuelle rettigheter ofte trumfer plikt og ansvar for fellesskapet. Skolene kan forsøke å lage gode rammer for elevene, men samfunnets generelle holdning til krav og kunnskap gjenspeiles i skolen. Mer testing og flere tilbakemeldinger til elevene, som fører til et resultatjag, vil kun forsterke den rådende ideologien.
Når Djupedal og Haugan også stiller spørsmål til «kunnskapsskolens oppskrift», som innebærer økt timeantall, høyere utdanning for læreren og økt resultatkrav, så er det med rette. Politisk handlekraft og samfunnsutvikling har en direkte påvirkning på hva som er mulig å få til i undervisningen. Timeantallet er høyt for de minste elevene og det er vanskelig å måle læring, og dermed også å motivere for læring.
Krav i skolen: ja, men ikke som i gamle dager
Norsk skole krever ingenting av elevene
Utdanningsforbundet vil endre resultatjag og tar til orde for å fjerne nasjonale prøver. Hovedpoenget, slik jeg oppfatter det, er at politikere ikke skal bruke testingen som et brekkjern for å innføre enkle løsninger. Det er fordi testingen begrenser forståelsen av fag og gjør noen fag viktigere enn andre.
Lesing, skriving og regning er ikke det eneste innholdet i helhetlig undervisning. Med nasjonale prøver som ytre motivasjonsfaktor, er det helt opplagt hvorfor en del elever mister læringslyst, men det er fortsatt grunnleggende for læring at elevene kontinuerlig øver seg på å skrive og lese. Her har vi større utfordringer knyttet til digital teknologi, som lærere, foreldre og politikere må samarbeide om.
Helseskadelig viltkjøtt
I kritikken av de politiske visjonene om kunnskapsskolen er det likevel et poeng å holde fast ved at lærerne må ha høy utdanning – nettopp på grunn av fagligheten. Med manglende lærerutdanning vil det være ulike forventninger til faglig utforskning og deltakelse. Kunnskap innebærer mer enn pugging og repetisjon. Kompetente lærere har mange verktøy. Derfor er vi avhengig av at lærerne har en solid lærerutdanning og evne til kritisk refleksjon. På den måten vi også styrke lærerens tillit og status.
Hvordan skaper vi så mening? Hva som gjør at en elev opplever læring som meningsfullt, er et komplekst samspill av indre og ytre faktorer. I kjernen står undervisningens formål og fellesskapets verdier. Kanskje er det ikke bare skolen som skal kreve mer av eleven, men også vi alle som skal kreve noe annet av oss selv i voksenrollen?
Er du mellom 16 og 19 år? Bli med i Debattklubben og kjemp om førstepremien på 5000 kroner!
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!