Viltkjøtt er en proteinrik matvare fra en bærekraftig produksjon helt uten bruk av kunstgjødsel, sprøytemidler og antibiotika. Det triste faktum er imidlertid at norske jegere forgifter dette kjøttet ved å jakte med blyholdig ammunisjon.

Konsum av kjøtt fra vilt skutt med blyholdig ammunisjon fører til økte blyverdier i blodet. Hvor mye bly som absorberes, avhenger blant annet av størrelsen på fragmentene. Barn tar lettere opp bly enn voksne. De farligste fragmentene er de man ikke kan se og som heller ikke merkes når kjøttet tygges. Marinering i surt miljø, som rødvin, løser opp blyet og øker opptaket. Dette tilsvarer det som skjer når blyfragmentene påvirkes av magesyren.

Konsumklart kjøtt fra vilt skutt med blyholdig ammunisjon kan inneholde høye konsentrasjoner av bly. To norske undersøkelser av kvernet elgkjøtt påviste store mengder bly. Gjennomsnittsverdien av bly var 18–56 ganger høyere enn det som er maksimalgrensen for blyinnhold i kjøtt fra husdyr (0,1 mg/kg våtvekt). Dersom dette hadde vært kjøtt fra husdyr, ville det blitt innført et omsetningsforbud for disse produktene. Maksimumsgrensen for blyinnhold gjelder imidlertid ikke for kjøtt fra vilt.

Røntgenbilde av et rådyr skutt med blyholdig jaktkule. Hvite partikler er blyfragmenter. Den lille sirkelen viser inngangshullet, mens den store sirkel viser utgangshullet. Foto: Anna Trinogga/Oliver Krone

Blyholdig ammunisjon har vært førstevalget til norske jegere. Etter at Stortinget opphevet totalforbudet mot blyhagl i 2015, gikk 88 prosent av rypejegerne tilbake til blyhagl som ammunisjon. I 2023 innførte EU et forbud mot bruk av blyhagl i våtmarksområder. I praksis betyr det at denne ammunisjonstypen er forbudt i nesten alle jaktsituasjoner. I perioden 2004–2006 brukte 94 prosent av elgjegerne blyholdig ammunisjon, og det store flertallet av storviltjegere benytter fortsatt denne ammunisjonstypen.

Blyhagl og blybaserte jaktkuler fragmenterer når de treffer viltet. For blybaserte kuler vil millionvis av fragmenter spres opp til 45 cm i radius fra skuddkanalen. Fragmentene varierer i størrelse, fra de vi kan se med det blotte øyet til mikroskopiske nanopartikler. En svensk studie påviste opptil 50 millioner nanopartikler av bly per gram kjøtt. De fleste blyfragmentene er mindre enn røde blodceller. De kan derfor transporteres ut til alle deler av kroppen med blodet hos et dyr hvis det går lang tid fra skudd til død. Nanopartikler kan passere intakte cellemembraner.

Mattilsynet advarer mot konsum av blyholdig viltkjøtt: «Vilt skutt med blyholdig ammunisjon kan inneholde rester av bly. Mattilsynet advarer mot å spise kjøttet rundt skuddkanalen eller kjøtt som er synlig skadet av blyholdig prosjektil eller hagl. Småvilt skutt med blyhagl bør ikke spises oftere enn en gang i måneden. Kvinner som planlegger å bli gravide, gravide, ammende og små barn bør unngå viltkjøtt hvor det er risiko for blyrester.»

Ifølge Verdens helseorganisasjon er det ikke funnet noen eksponering for bly som ikke er helseskadelig. Bly lagres i kroppen og er giftig for alle organer. Helseskadene er permanente og kan ikke behandles. Sentralnervesystemet hos foster og barn er spesielt utsatt for skadelige effekter som nedsatt IQ, hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker. Hos voksne kan bly forårsake økning i blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og nyreskader. Blyeksponering er også en mulig risikofaktor ved flere nervesykdommer som alzheimer, ALS, multippel sklerose og parkinson.

Blyinnholdet i blodet gir en indikasjon på graden av blyeksponering, men konsentrasjonen av bly i blodet halveres på bare 4–5 uker fordi blyet deponeres i beinvev. Resultatet av en blodprøve vil derfor helt avhenge av når pasienten sist ble eksponert for bly fra viltkjøtt eller andre kilder.

Bly er forbudt i bensin, maling, keramikk og en rekke andre produkter. Restriksjoner rundt bruk av blyholdig ammunisjon har vært diskutert siden 90-tallet. I 2024 skal EU-parlamentet avgjøre om bly skal forbys i all jaktammunisjon. Forslaget har fått bred støtte. Et eventuelt forbud vil bli gjort gjeldende i Norge.

Blyfri ammunisjon finnes tilgjengelig for enhver jaktform som bedrives i Norge. De blyfrie alternativene har minst like gode ballistiske egenskaper og drepeevne. Prisen ligger oftest på samme nivå som den blyholdige ammunisjonen, men den kan være høyere for visse ammunisjonstyper. Ammunisjonen utgjør imidlertid en ubetydelig andel av jaktbudsjettet for gjennomsnittsjegeren som skyter én elg hvert annet år og færre enn fire ryper i året.

Forekomsten av bly i miljøet er nå opp til 1000 ganger høyere enn den var i førindustriell tid. Det er derfor ikke mulig å ha en nullvisjon når det gjelder blyeksponering. Én viktig kilde til blyeksponering kan enkelt fjernes, nemlig viltkjøtt. Dersom jegerne skifter til blyfri ammunisjon.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!