Nylig har etisk refleksjon rundt Helseplattformen blitt etterlyst, og den kliniske etikkomiteen på St. Olav velger her å uttale seg i et åpent brev til ledelsen i Helse Midt-Norge.
Sykehusenes etikkomiteer har ikke for vane å mene mye om organisatoriske forhold. Utfordrende etiske pasientsaker er vårt bord. Samtidig har vi et overordnet mandat om å være en slags vaktbikkje for viktige verdier i all virksomhet som angår sykehus og helseforetak.
Allerede i 2012 hadde daværende helseminister Jonas Gahr Støre, tatt til orde for å samle Helse-Norge til et digitalt rike. Med Helseplattformen skulle Trøndelag være en spydspiss i dette prosjektet. Verdigrunnlaget i Helse Midt-Norge og på St. Olav passet i utgangspunktet godt til visjonene for Helseplattformen. Plattformen var tro mot kjerneverdiene kvalitet, trygghet og respekt: Kvaliteten på tjenestene skulle bli bedre, pasientsikkerheten skulle øke, og respekten for pasienten og pasientautonomien skulle bedres gjennom pasientens direkte tilgang til egen journal og egne helseopplysninger.
Det etiske rammeverket for driften av St. Olav utfylles også av visjonen om å gi pasientene fremragende behandling. De utvalgte strategiområdene for St. Olav er kvalitet, pasientsikkerhet og bærekraftig økonomi. Hele dette etiske rammeverket kunne trønderske helseledere lene seg på når de hevdet at Helseplattformen ville gi pasientene bedre behandling og sykehuset bedre økonomi.
Ikke en trygg løsning for ansatte og pasienter
Vi farer ikke med spekulasjoner eller udokumenterte påstander
Klikkfatigue? Kanskje ikke så rart?
Klikkfatigue? Hvor har de det fra?
Vil Helseplattformen utløse en epidemi?
I dag har denne fagre visjonen kollapset i møtet med virkeligheten. Nylig meldte ti klinikker om rødt nivå, det vil si svært høy risiko, for pasientsikkerheten. Feil og mangler har fått alvorlige følger for flere pasienter, og administrerende direktør kunne melde om økende motløshet og resignasjon i organisasjonen. Statens helsetilsyn har for lengst slått fast at problemene handler om noe langt mer enn «brukerfeil». Nærmere 90 prosent av legene på St. Olav mener pasientsikkerheten er truet på grunn av journalsystemet. Et samstemt fastlegekorps nekter å ta i bruk Helseplattformen, verken nå eller i fremtiden. Sykehus-økonomien er kjørt i senk, og styret i helseforetaket har uttrykt frykt for at en vil gå tom for likviditet i 2024.
På nåværende tidspunkt bryter altså Helseplattformen med sykehusets verdigrunnlag: Det har blitt mindre trygghet for pasientene, kvaliteten har blitt dårligere og løftet om pasienten i sentrum og pasientens helsetjeneste er ikke innfridd. I tillegg har Helseplattformen ledet til en pengebruk som ikke er bærekraftig.
I enhver etisk analyse i klinikken vil handlingsalternativer stå sentralt. Eksempelvis, er det riktig å fortsette livsforlengende behandling av pasienten, eller bør slik behandling avsluttes? Både ledere og minister har hevdet at det ikke finnes handlingsalternativer når det gjelder Helseplattformen. Vi har passert «the point of no return». Vi har ikke noe annet valg enn å fortsette. Dette til tross for at alle klinikere kjenner som en gyllen regel at behandling alltid kan trekkes tilbake etter en ny vurdering. Det at man valgte å starte opp og har investert mye i pasienten, betyr ikke at man er etisk forpliktet til å fortsette dersom man ser at behandlingen ikke virker som planlagt.
Om man mener at Helseplattformen må fortsette fordi det allerede er investert så mye tid, krefter og ressurser i den, så er man offer for det som på det økonomiske fagspråket kalles «sunk cost fallacy». Helseøkonom Ivar Sønbø Kristiansen beskrev allerede for ett år siden hvordan de enorme investeringene, prestisjen og ressursene som var lagt inn i Helseplattformen, kunne bli en bias, en feilkilde, som kan forstyrre en rasjonell vurdering av veien videre. Dersom vi nå fant ut at en annen løsning tjener morgendagens pasienter, helsepersonell og skattebetalere bedre, er alt som er investert frem til nå irrelevant for vurderingen. I allmennmoralen har vi uttrykket «ingen skam å snu». Det ligger mye visdom bak det uttrykket. Og det antyder at det som regel er mulig å snu.
Helseplattformen fremsto for trønderske helseledere som et storslagent visjonært prosjekt. Det er lederes plikt og privilegium å tenke stort. Om man den gang baserte seg på et sviktende beslutningsgrunnlag eller ei, er ikke den viktigste diskusjonen nå. Faktum er at visjonen har mistet sin kraft. Det store spørsmålet er hva slags lederskap som da bør utvises i tiden fremover.
Hvorfor ble St. Olav pålagt å ta i bruk Helseplattformen først?
Helseplattformen trenger full oppvask. Stadig nye sjefer svekker tilliten enda mer
Klinisk etikkomité er svært bekymret over rapportene om truet pasientsikkerhet. Men kanskje enda viktigere, fordi det handler om fremtiden for både helsepersonell og pasienter, er vi bekymret for resignasjonen og motløsheten som administrerende direktør melder brer seg i organisasjonen. Verdier og visjoner skal motivere de ansatte til å yte sitt beste for å nå et ønsket mål. Helseplattformen hindrer de ansattes moralske motivasjon i å blomstre. Resignerte og motløse medarbeidere er en kostnad ledere ikke bør ta lett på.
Fra å være spydspissen i visjonen én innbygger én journal, står Helse Midt-Norge nå alene igjen med et journalsystem ingen andre vil ha, og som utmerker seg som det eneste journalsystem som ikke kommuniserer med resten av Helse-Norge. Den storslagne visjonen har blitt redusert til en fattig målsetting om å klare å redusere flest mulig feil og mangler. De ansatte gjør en heroisk innsats, men forventer lite av journalsystemet. De er lykkelige bare meldinger ikke forsvinner og de klarer å registrere nødvendig pasientinformasjon.
I en slik situasjon trenger organisasjonen visjonære ledere. Man trenger ledere og journalsystemer som spiller på lag med verdiene og visjonen om kvalitet, trygghet og fremragende behandling. Å fortsette med Helseplattformen er fremdeles et valg. Det er samtidig valget om å velge bort en fremtid uten Helseplattformen. Vi i etikkomiteen mener tiden er inne for å ta diskusjonen om livsforlengende behandling for Helseplattformen gjør mer skade enn godt. Hensiktsløs behandling er ikke etisk forsvarlig.
Debatt torsdag kl. 19: Helseplattformen. Ett år med protester og skandaler. Hva nå?
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!