Er Helseplattformen i ferd med å spre en ny epidemi kalt «klikk-fatigue»?
«Fatigue» er medisinsk beskrivelse av en tilstand av mental utmattelse og trøtthet. «Klikk-fatigue» oppstår som et resultat av omfattende bruk av digitale systemer som krever hyppig klikking. Selv om dette kan høres ut som en klisjé, er begrepet faktisk seriøst ment: Forskning viser at hyppig klikking gjennom arbeid på datamaskiner med mus, tastaturer og skjermer kan føre til mental utmattelse, som igjen kan redusere effektiviteten blant helsepersonell. Studier viser at leger er blant de som opplever mest utmattelse som følge av frustrasjonen over den store mengden klikking i elektroniske pasientjournaler.
«Klikk-fatigue» har også blitt studert i andre sammenhenger, for eksempel når det gjelder informasjonssøk på nettet. Resultatene viser at unødvendig mange klikk før man når søkermålet fører både til frustrasjon og utmattelse.
Kjerkol og Tung må rydde opp i helseskandalen
Takk til St. Olav
Innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge hadde som mål å forbedre kvaliteten og effektiviteten på helsetjenestene ved rask og enkel tilgang til pasientinformasjon. Dette var både etterlengtet og nødvendig, da de digitale løsningene som har vært i bruk i mange år i kommuner og sykehus på mange vis var akterutseilt. Likevel hevder stadig flere som bruker Helseplattformen, at bruken har ført til en betydelig øking i antall klikk som helsepersonellet må utføre for å få tilgang til nødvendig pasientinformasjon eller for å få dokumentert arbeidet sitt.
Resultatet er at helsepersonell bruker mye mer tid og energi enn nødvendig for å navigere og finne relevant informasjon om pasientene. Dette kan øke risikoen for feil, eller manglende opplysninger som igjen påvirker pasientsikkerheten. I tillegg kan det føre til frustrasjon og negativ påvirkning av arbeidsgleden, og i verste fall føre til vegring mot å dokumentere.
Når nye digitale løsninger skal innføres i helsetjenesten, er det viktig å legge stor vekt på det såkalte brukergrensesnittet, altså hvordan dataløsningen fungerer på skjermene, og brukeropplevelsen dette gir. Sikkerhetstenkning er en annen viktig faktor som må tas hensyn til, og ansatte må kunne forvente at systemene som brukes i arbeidshverdagen deres, er intuitive og enkle å navigere i, slik at relevant informasjon er lett tilgjengelig når tiden er knapp.
Du kan ikke kutte i grunnbemanningen, Wolden
En rapport fra Riksrevisjonen bekrefter at sykepleiedokumentasjonen er mangelfull. Dette betyr imidlertid ikke at sykepleierne gjør en dårlig jobb. Det kan heller være et tegn på at systemene de dokumenterer i er utilstrekkelige og ikke støtter den faglige måten sykepleiere arbeider på.
Rapporten fra Riksrevisjonen understreker viktigheten av å involvere helsepersonell i utviklingen av digitale plattformer og brukergrensesnitt for å få brukervennlige løsninger som gjør dokumentasjon og tilgang til informasjon god nok. For å oppnå dette må det være tett og god kommunikasjon mellom helsepersonell og systemutviklere.
Vi er kjent med at både i Helseplattformen og i andre pasientjournalløsninger har sykepleiere og leger deltatt i prosessen. Eller har de egentlig det? Er ulike prosjektgrupper med fagfolk i dette arbeidet eller såkalte brukerforum i andre pasientjournalsystemer, en form for sandpåstrøing, eller når ikke helsefaglige uttalelser fram til de som tar beslutningene? Vi mener at dersom Helseplattformen skal virke som lovet, må systemene forenkles og «klikk-fatigue» forebygges, slik at pasienten sikres det beste helsevesenet kan tilby.
Hvis ikke Helseplattformen gjøres mer brukervennlig, vil det oppstå en epidemi av «klikk-fatigue». Dette fenomenet rammer pasientsikkerheten, effektiviteten til syvende og sist helseøkonomien.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!