Wenche P. Dehli i Trondheim kommune har etterlyst faglig dekning for at Helseplattformen (HP) er assosiert med klikkfatigue og viser en sterk støtte til visjoner og mål forbundet med HP, som nesten utelukkende er fremmet av HP selv eller de største eierne av aksjeselskapet Helseplattformen AS (Helse Midt-Norge og Trondheim kommune). Dehli presenterer ingen dokumentasjon for egne synspunkt og fremsetter videre flere andre påstander som ikke kan stå uimotsagt.

Det er godt dokumentert at amerikanske datasystem er assosiert med utbrenthet blant leger. Norske sykehus, og spesielt fastleger, har lenge vært svært digitalisert, og vi mistenker at Norden allerede hadde hentet ut de viktigste fordelene av å digitalisere helsevesenet, ettersom innføring av amerikanske system ikke gir gevinster som forespeilet for helsepersonell i nordiske land som Danmark og Finland.

Dehli mener at helsesystemer er svært avanserte og ikke kan forventes å være intuitive. Vi, yngre leger, har vokst opp med IT og har erfaring med flere datasystem i tjenesten. Vi står alene på vakt med ansvar for dårlige pasienter når hvert minutt teller, men opplever å miste den detaljerte oversikten over sykehistorie og medikamenter. Når vi jobber på poliklinikk, sengepost, operasjon, intensivavdeling og i akuttmottak krever det kunnskap om ulike varianter av arbeidsflyt i Helseplattformen som er forskjellig hvert sted. Når pasienten flyttes til operasjon eller intensiv for å berge livet, er vi vant til at det er intuitivt for erfarne leger hvor man skal trykke for å få gjort det som er nødvendig.

Dehli tilskriver problemer til at flere var forutinntatt. Den moderne medisin ønsker nye verktøy velkommen, og alle hadde vært lykkelige om Helseplattformen hadde fungert som lovet. Men, dersom en ny medisin kostet samfunnet mer penger, ga økt risiko for pasientskader og merarbeid for helsepersonell – ville det da vært galt om legene stilte spørsmål om dette var en god medisin?

Som daglige brukere av Helseplattformen kjenner vi oss altfor godt igjen i beskrivelsen av klikkfatigue. Dette fører til at vi ikke får gitt pasientene våre den tiden og oppmerksomheten de fortjener. Vi strekker oss langt for å opprettholde behandlingsaktiviteten, men det går på bekostning av arbeidsmiljø, forskning, fagutvikling og undervisning. Det koster også mye penger, både i direkte og indirekte utgifter.

Vi vet ikke beste vei videre, og Dehli har rett i at det ikke finnes noen alternativ løsning som samler alt i én journal. Likevel, dersom fastlegene står ved sitt ord, vil HP heller aldri bli det systemet. Vi har lenge etterspurt en fot i bakken og gjennomgang av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å fortsette med HP. I mellomtiden må utrullingen stoppes, for HP har satt St. Olav i en prekær situasjon.

I høstens spørreundersøkelse sa over 85 prosent av legene at HP medfører moderat til stor grad av risiko for uheldige pasienthendelser. Like mange oppfattet pasientsikkerheten som truet og bruker mer tid i HP enn i det gamle systemet. Tilsyn og revisjoner fra blant annet av Statens helsetilsyn, Statsforvalteren i Trøndelag og konsulentselskapene KPMG og BCG, har konkludert i tråd med legenes opplevelser.

Er befolkningen i Midt-Norge villig til å bruke mer tid, penger og helse på prosjektet hvis det ikke snart begynner å holde det det lover? Per i dag er det ikke en trygg løsning for ansatte eller pasienter.

Følgende tillitsvalgte i Yngre legers forening stiller seg bak dette innlegget: Kathrine Wågø, Tobias Iveland, Julie Bjerke, Dyveke Hatling, Marit Gjerde, Hanne Karlseng, Elias Koppen, Stefan Bennetzen, Marius Momyr, Yang Xue, Lena Skarshaug, Arani Lorentzen, Emil Endreseth, Marius Berg, Lise Aune, Sindre Wahlstrøm, Erlend Skjærseth, Mathias Nyman, Ingrid Jørgensen, Henrik Kildahl, Mari Auran, Ane Sporsheim, Elisabeth Kvisvik, Ida Løndal, Solveig McClure-Hattrem, Ane Marte Grenstad, Ane Finne, Ingunn Sagberg.

Debatt torsdag kl. 19: Helseplattformen. Ett år med protester og skandaler. Hva nå?

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!