Det er mange årsaker til at private kjedebarnehager, familiebarnehager og enkeltstående barnehager opplever en utfordrende økonomi. At Arbeiderpartiet og SV rir en ideologisk kjepphest for å marginalisere private barnehager, er ikke en av dem.
Under Erna Solberg sin regjeringstid ble mange enkeltstående barnehager og mindre barnehagekjeder kjøpt opp av store barnehagekjeder. Utviklingen har fortsatt etter regjeringsskiftet i 2021 og er strengt tatt del av en generell samfunnsutvikling, der det finnes et åpent marked.
Solberg-regjeringen innførte først en minstenorm for antall barnehagepedagoger per barn. Deretter kom en generell norm for minimumsbemanning som også øker driftsutgiftene. På innføringstidspunktet oppfylte de aller fleste kommunale barnehagene allerede bemanningsnormen. De største private barnehagekjedene måtte øke bemanningen mest, men mange andre private barnehager måtte også bemanne opp.
Bemanningsnormen ble enstemmig vedtatt på Stortinget. Ap og SV var med å sikre flertall for KrFs forslag om en finansiell overgangsordning. Høyre stemte mot. Solberg-regjeringen øremerket midler på statsbudsjettet for å kompensere for økte lønnskostnader, men i etterkant har både kommunene og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) pekt på mangelfull kompensasjon fra staten.
Barnehagen er først og fremst for barna
– Dette vil svekke foreldrenes valgfrihet og gi mindre mangfold
Unikt barnehagetilbud forsvinner: - Vi er lei oss
Ansatte i private barnehager gikk i streik i 2022. Etter mekling fikk ansatte i private barnehager som er organisert i PBL tilsvarende pensjonsordning som ansatte i kommunale og øvrige private og ideelle barnehager. Barnehager som pålegges økte lønnsutgifter får utfordringer pga. bestemmelsen om at kommunene skal bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til private barnehager. Den bestemmelsen ble innført av Regjeringen Solberg i 2015. Dagens foreslåtte lovendring vil fjerne etterslepet på to år.
Etter Barnehageforliket i 2003 fikk private utbyggere gode kjøpsvilkår av kommunene for å bygge barnehager. De siste årene er flere hundre barnehageeiendommer skilt ut fra, drifta og solgt til utenlandske eiere. En stor del av verdiene fra salg av norske barnehager befinner seg nå i internasjonale investeringsfond. Læringsverkstedet og Fus/ Trygge barnehager alene har solgt eiendom for nesten 9 milliarder kroner.
Etter at eiendommen er solgt, inngår barnehagene langtids husleiekontrakter. Barnehagene som eies av de største kjedene har i dag vesentlig høyere husleieutgifter enn andre barnehager. Da blir det naturlig nok mindre penger til annen drift. Der Høyre har ståltro på at markedskreftene ordner opp i barnehagesektoren, er nok vi betydelig mer skeptisk til at dette er riktig måte å forvalte skattepenger.
Intensjonen med forslaget til ny barnehagelov er bl.a. å sikre et mangfold av kommunale, ideelle og private barnehager med høy kvalitet. I dag er det full barnehagedekning og færre barn. Ideelle og enkeltstående barnehager blir skvist ut til fordel for store barnehagekonsern. Fortsetter utviklingen, vil det bety mindre mangfold og mer standardisering. Derfor må loven tilpasses en ny realitet.