Se for deg dette: Du har en jobb eller studie å gå til hver dag. Du har en fin vennegjeng du tilbringer fritiden sammen med. Du bor i et kollektiv, eller så eier du en egen leilighet. Det eneste som mangler er en kjæreste.
Du tar frem Tinder, og starter sveipingen. Du kunne tenke deg en høy, mørk mann, helst en over 180 cm. Med tredagers-skjegg og god jobb. Han skal se fin ut i klærne og ha mange venner.
Han skal helst ha god økonomi, og en fin leilighet. Du drar frem mobilen etter at du har sett en romantisk komedie på Netflix. Du sveiper og finner mange kjekke menn som du vil ha. Du får kanskje tre av fire match og er fornøyd med det.
Nå venter du bare på at en av dem skal si hei. Etter noen timer kommer det inn en melding. Men du ble plutselig ikke så interessert lenger fordi han hadde feil stil på håret.
Har vi glemt å være romantiske i dagens datingliv?
Du sveiper videre, han ene hadde for store ører, mens han andre hadde helt feil klesstil. Etter noen dager på Tinder kommer du i snakk med en fyr, samtalen løper lett og dere bestemmer dere for å møtes. Tar et par drinker, og så blir han med deg hjem.
Men du hører aldri noe mer fra han. Du hopper på hesten igjen og møter en ny fyr, han dater du en stund, men det fører aldri noen vei, og du begynner å miste håpet.
Det virker som mange i dag tror at de bare kan gå inn på Tinder, og sveipe seg frem til den bestillingen de ønsker. Det samme tror jeg gjelder menn også!
Alt ellers i samfunnet kan vi bestille over nett, så hvorfor kan vi ikke bestille en kjæreste også?
Mange sender meg melding gjennom podkasten Singelkrisa på Instagram og klager over at de aldri finner seg noen på Tinder og at de ønsker å gi opp.
For det første må vi ha dette i bakhodet, Tinder tjener penger på at du mislykkes. Men det jeg ikke skjønner er at du til stadighet leter etter den samme typen.
Som singel er det ett spørsmål som virkelig provoserer Arne
Hvis du bare finner kontrollerende drittsekker, eller menn som bare er ute etter et ligg. Er det ikke da på tide å innse at du må endre bestillingen din litt?
Og når skal vi slutte å gi feil klesstil skylden for at vi ikke gir en potensiell partner en sjanse. Er det så farlig når alt annet faller på plass? Sjansen blir jo mindre, når du skal ønske deg en fyr som alle andre også vil ha.
Jeg vil at du skal gå inn i deg selv og tenke over hva som er viktig for deg? Og hva som egentlig er oppnåelig.
Hva mener du om datingapper som Tinder? Send inn din mening til debatt@adresseavisen.no.
Mange tenker: – Må du ha parykk og løspupper for å være deg selv?
Hva er det som foregår?