Husleia i kommunale boliger i Trondheim er ute av kontroll.
De siste tolv årene har husleia for beboere i kommunale boliger i Trondheim økt opptil fire ganger så mye som i det private leiemarkedet. I dag er prisen tett opptil prisen på det private markedet, skriver Klassekampen. Politikerne må snarest finne ei løsning på en uholdbar situasjon for folk som har det vanskelig nok fra før.
– Dagens modell fører til at kommunen tar et stadig større jafs av de vanskeligstilte i byen, sier Håvard Ravn Ottesen til Klassekampen. Han er leder for Norsk forbund for utviklingshemmede i Trøndelag. En stor del av gruppa han representerer, har diagnoser eller fysiske utfordringer som gjør at de har krav på kommunal bolig.
Fra før gikk de i minus, nå er det kroken på døra
Modellen som Ottesen sikter til, er det som heter «utgiftsdekkende husleiemodell» for kommunale boliger med en lukket boligøkonomi. Modellen ble innført i 2010 og betyr at økte utgifter til kommunale boliger skal dekkes gjennom husleie fra brukerne – og ikke direkte fra kommunekassa. I praksis betyr det blant annet at nybygg og vedlikehold finansieres av husleieinntekter. Adresseavisen har tidligere skrevet om leietakere som fortviler over stadig høyere husleie som ikke holder tritt med generell prisvekst og det de får i uføretrygd.
Ei kartlegging bestilt av bystyret, viser en betydelig prisvekst etter at modellen ble innført. Ei viss økning er ikke unaturlig, prisnivået lå betydelig under markedsleie før 2010. Likevel er det urimelig at kommunen krever så høy leie at det knapt går rundt for byens vanskeligstilte. Dette er mennesker som har en begrenset økonomi. Det sier seg selv at hverdagen blir veldig tøff når husleia har økt mer enn trygdeytelser og prisen på mat, strøm og andre nødvendigheter.
Kommunen har økt Adrians husleie med nesten dobbelt så mye som trygda
Vi kan ikke se på at dagens modell blir en fattigdomsfelle. Hvis leieprisen blir høyere enn på det private markedet, er det dessuten et lovbrudd. Politikerne må ta ansvar for at det snarest innføres et bedre system som gir folk i kommunale boliger ei husleie som er til å leve med.