Det har alltid slått meg at det er merkelig hvor lite ungdom fryser. Selv om gradestokken tidvis viser under null grader nå på høsten, møter jeg veldig mange flotte ungdommer på våre vakter i Ute for Ungdom Øst. Noen søker seg inn på kjøpesentre, andre oppholder seg i underganger og noen i barnehager og på skolegårder. Det skrives ukentlig om voldshendelser i Trondheim, og dessverre er disse ofte utført av ungdommer. Det jobbes internt i byen på tvers av instanser for å finne løsninger som gjør at vi skal snu skuta sammen. Likevel ser vi at ungdommene våre har for lite voksenkontakt på sine arenaer, og på fritiden. Ofte står vi i situasjoner hvor vi er nødt til å avverge eller avslutte potensielt farlige situasjoner.
Det gjør meg overrasket over hvor lite informert enkelte voksne er, og at de ikke er klar over hvordan snitche-kulturen blant ungdommene fungerer. Sier du fra er du potensielt nestemann som får juling, og det gjør at ungdommer kan vite om grusomme ting som har skjedd eller er i ferd med å skje, uten å varsle noen om det.
Er det en vanlig samtale rundt middagsbordet at vi har hatt økende grad av volds- og rusmisbruk i Trondheim de siste årene? Og vet foreldrene hva ungdommene har på telefonene sine, i form av voldsvideoer som spres internt i chattegrupper? Er ungdommene rusta til å stå imot videre deling, eller i beste fall si fra og ta avstand? Vet ungdommene at de er deltakende når de sprer videoer videre, selv om det bare var for «gøy»? Vi møter ofte store gjenger med ungdommer samtidig, og kan både informere og snakke med dem, en mulighet de fleste foreldre sjeldent har.
Vinn 5000 kr for din mening!
– Han visste ikke hva det var, men banket oss alle
Ute for Ungdom (UFU) er ganske selvforklarende. Vi er ute for ungdommene i byen vår, i regi av Trondheim kommune. I UFU Øst er vi ute tirsdag og torsdag, hvor vi driver både oppsøkende og forebyggende arbeid, samt at ungdommene oppsøker oss. Vi er inndelt i to team med bred kompetanse og utdanning, som til daglig jobber i barnevernstjenesten, som miljøterapeuter, som lærere, på fritidsklubb og i Trondheimshjelpa.
Selv om vi vet at mange foreldre er godt informert kan mange kjenne på maktesløshet, og det er ingen hemmelighet at det kan være vanskelig for ungdom å ta kontakt med foreldre eller andre instanser hvis de trenger hjelp. Vi vil gjerne være et bindeledd mellom ungdom, foreldre og andre instanser.
Den relasjonen vi har mulighet til å bygge når vi møter ungdommer på deres arena er helt unik. Invitasjoner inn i ungdommens innerste sirkel, informasjon om hva som rører seg i bybildet, ungdom som er bekymret for vennene sine, og alvorlige hendelser avdekkes når vi trår ut i de mørke høstkveldene.
Vi spiller basse, vi holder veddemål, vi spanderer en brus og vi har avstemninger på Snapchat. Vi svarer på spørsmål om alt mellom himmel og jord. Alt dette viser seg å være relasjonsfremmende og forebyggende, og vi opplever gjensidig tillit fra ungdommene vi møter. En voksen som forstår, som forplikter seg til å hjelpe til, som kan ta det videre uten at deres navn kommer ut og man får stempelet som «snitch». Vi er en trygghet for ungdommene i bydelen vår.
Ute For Ungdom i Østbyen er et prosjekt, som i første omgang kun går ut året. På sørsiden av byen har prosjektet fått faste midler, og får fortsette med det gode arbeidet. Når vi nå har fått beskjed om innstramminger i Trondheim kommune er vi jo spente på hvilke prosjekter som legges ned, og om det har kommet tydelig nok fram hva vi foretar oss. Vi er helt overbevist om at vi gjør en forskjell for ungdommene i bydelen vår, og responsen fra våre samarbeidspartnere og ungdommene er utelukkende positiv.
For: Hvem skal være der for ungdommen, hvis ikke vi er der?
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!
– Vi er ute for alle ungdommer
Hormonelle snubletråder sykefravær og vonde hemmeligheter