Den godeste Francis Hay har sannsynligvis ikke peiling på hvem jeg er, selv om jeg er ansatt i et av hans mange foretak. Likevel føler jeg for å ta tastaturet fatt etter det som for meg fremstår som en vendetta fra Adresseavisen mot ham og Norinvest som sådan. Jeg tviler ikke et eneste sekund på at Adressas journalister har nedlagt både tid, arbeid og journalistisk teft i sin artikkelserie om Hay og Norinvest. Siden jeg, frem til nå, anser Adressa som en saklig avis, tviler jeg heller ikke på at dere har rett i det aller, aller meste av det dere skriver.
Men jeg må likevel si jeg undrer meg over det voldsomme engasjementet, eller angrepet er vel et bedre ord. Det kan umulig komme som noen overraskelse på Adressas journalister at kapitalister gjerne etterlater seg noen «lik i lasten» på sin vei til rikdom.
Milliardærens «vaktmestere»
Jeg kan love Adressa at de polske arbeiderne som pusset opp nabohuset mitt sannsynligvis hadde minst like dårlige arbeidsforhold som det de polske arbeiderne i Norinvest hadde. Jeg så dem balansere på takstolene, jeg så dem vakle på stigen åtte meter til værs, jeg så dem krabbe ut av bilen som fraktet dem før klokken syv om morgenen og bli hentet i syv-åttetiden om kvelden, jeg hørte konstant hamring og saging, ikke mye tid til matpause der i gården, jeg hørte den to meter svææære bossen deres kjefte med bassen sin så det runget i nabolaget. Jeg vet dere ble tipset, hvorfor skrev dere ikke om det?
At ledelse og arbeidstakere er i konflikt er vel ikke akkurat noen nyhet. Bare i 2020 var det i Norge 1166 arbeidsrettssaker ifølge en sak i Adresseavisen. Så vidt jeg har googlet meg frem til har Norinvest hatt to arbeidsrettssaker siden stiftelsen i 1991. Altså på trettifire år! Selv om én sak er en for mye er det ikke akkurat sjokkerende tall avisa har å slå i bordet med.
Jeg har også forsøkt å google hvor mange arbeidsrettssaker avisen har skrevet om og fant én fra 2013 og én fra 2018, til tross for at det er mange saker hvert år i Trøndelag. Så hvorfor trekke frem akkurat Norinvest?
Derfor har vi gått grundig inn i virksomheten til Trondheims tredje rikeste mann
Adressa har fått flere tidligere ansatte til å åpne seg og deres historier er ikke til å kimse av. Slett ikke. Men uansett hvordan Adressa vrir og vender på det er det historier tilbake i tid. Det eneste eksempelet avisen klarer å hoste opp fra nyere tid er om en kollega som ikke hadde fått overtidsbetalingen sin. For det første: hvilken arbeidstaker har vel ikke oppdaget feil på lønnsslippen sin og for det andre, dette har hendt meg også og etter en kort sms til lønningskontoret var pengene på konto dagen etter.
Og Adressa, for ordens, saklighetens og sammenligningen sin skyld burde dere undersøkt og offentliggjort hvor mange bedrifter det er som slår seg konkurs for så å starte opp igjen dagen etter. Det er jo så vanlig at det normalt ikke blir en avisnotis engang.
Adressa, jeg unnskylder på ingen måte behandlingen en del ansatte har måttet tåle, overhodet ikke. Jeg undrer meg mer over hvorfor dere går så voldsomt løs på Hay og Norinvest når dette er et stort problem generelt i næringslivet.
Startet med én leilighet – nå er han milliardær
Adressa, dere burde også tenke på oss som er ansatt i konsernet i dag. Med deres overdrevne fokus på én virksomhet frykter i hvert fall jeg for at gjester heller finner seg et annet hotell enn de Norinvest har i sin portefølje.
Og da er det Adressa ved sin redaktør og sine journalister som med litt mer finurlige metoder enn Norinvest sine som gjør meg arbeidsledig.
Dere får sikkert en journalistisk pris for deres dyptgående og grundige artikkelserie. Som tidligere norsklærer kan jeg love at den type ensidighet dere utviser ikke ville gitt toppkarakter på én stil i min rettebunke akkurat: kanskje en 2'er for forsøket.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
– Han har bevisst utnyttet utenlandske arbeidere for å berike seg selv
Statsadvokaten: – Politiet gjorde ikke en god nok jobb
«Polakk» uttales på en nedsettende måte