«Nei til høyhus kan bli ei tvangstrøye», skriver Adresseavisen på lederplass 13. desember, som en kommentar til at programkomitéen i Trondheim Venstre har foreslått å si nei til flere høyhus i Trondheim. Konsekvensen, mener Adresseavisen, er at «[d]a må vi i så fall si nei til en utvikling som kan fungere godt».
Nei til høyhus kan bli ei tvangstrøye
Med det misforstår Adresseavisen det som er poenget med forslaget. Jeg er heller ikke kategorisk eller prinsipielt imot høyhus. Men det som er praksis i Trondheim i dag, er at det åpnes for stadig flere høyhus, over bordet og stikk i strid med alle vedtatte planer. Nå sist med det tjue etasjer høye hotellet på Leangen. Det er ikke Nidarosdomen som skal bygges i Falkenborgveien. Det er et helt middelmådig hotell i tjue etasjer, som stjeler utsikten din. Det ligger ikke i noen plan at det skal være høyhus akkurat der. Begrunnelsene som ble gitt av det politiske flertallet, varierte. Arbeiderpartiet argumenterte med at det kan være bedre å bygge høyt og smalt enn lavt og bredt, og viste blant annet til «Gulltanna» på Brattøra. Men det er ingen som tvinger politikerne til å måtte velge mellom to onder når det beste er mulig. Det er faktisk mulig å kreve gjennomgående kvalitet i det som bygges i Trondheim. Miljøpartiet De Grønne argumenterte med at høyhuset i Falkenborgveien bidrar til variasjon i et kvartal som ellers ville blitt en «monoton fasade». Men da er det jo ikke høyden som er problemet, men kvaliteten i selve prosjektet!
Falkenborgvegen: – Kan få en ti etasjers brunost dersom vi tar ned høyden
Å si nei til flere høyhus i Trondheim handler om å framtvinge en annen måte å bygge på, som tar hensyn til byen vi bor i og de kvalitetene vi verdsetter som gode for byen vår. Det som kanskje først og fremst kjennetegner Trondheim, er at det er en åpen by. Uansett om du står i sentrum, på toppen av Okstad, på Moholt eller Byåsen, så kan du se i alle retninger. Du kan se fjorden, Gråkallen, Tyholttårnet. Fra Okstad kan du se over hele byen, Nidarosdomen og helt til Fosenalpene. Det er en umistelig kvalitet ved byen. For hvert høyhus som bygges, forringes denne åpenheten. Vi kan bare se til millionbyer som Wien eller København, så vet vi at det er helt unødvendig å bygge slik.
Mange har vist til at lav og tett bebyggelse ofte er mer arealeffektivt enn høyhus, blant annet på grunn av krav til for eksempel uteromsareal eller sol- og skyggeforhold. Den erfaringsmessig mest arealeffektive måten å bygge på er kvartalsstruktur i 6-8 etasjer. Professor Dag Kittang ved NTNU har vist til at den tradisjonelle trehusbebyggelsen i Trondheim i to etasjer er mer arealeffektiv enn blokker. Det vil si at det fins flere måter å bygge på som både gir bedre by og som ivaretar stedskarakteren i de ulike bydelene. Men da trenger vi en helt annen måte å drive byutviklingspolitikk på. Det som står i veien for mer tradisjonell bystruktur, er ikke bare ettergivne politikere eller utbyggere som vil makse antall etasjer i alle byggeprosjekter. Også tekniske bestemmelser som solforhold eller uteareal gjør det ofte vanskelig å bygge slik det ble bygd før.
Kan bety mindre krangel om fortetting
Å si nei til flere høyhus i Trondheim, er altså ikke et kategorisk prinsipp, men en realpolitisk erkjennelse av at det trengs en ny kurs i byutviklingspolitikken i Trondheim.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Endelig kan byen møte vannet
«Sutterbyen» Trondheim