Hvorfor havnet ikke jeg utenfor samfunnet? Å droppe ut av videregående var et skamfullt nederlag. Fire år senere klarte jeg likevel å fullføre videregående skole. Hva var det som ga meg motet til å prøve på nytt etter å ha mislyktes første gang?
Mennesker i alle aldre sier ofte det samme, «Jeg føler meg ofte alene». Til tross for at vi er mer digitale og tilkoblede enn noen gang, ser vi en økning i ensomhet. Dette bekreftes av HUNT-undersøkelsen fra 2017-2019, og pandemien har uten tvil forverret situasjonen for mange.
Tid for flyvende ungdom og tomme reder
I 2009 ble det beregnet at det kunne spares mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner ved å redusere frafallet fra 30 til 20 prosent. Bak slike tall ligger en økt risiko for å bli ufør og arbeidsledig. For mange er arbeidsplassen ikke bare et sted for «å være tilknyttet arbeidslivet», men en viktig sosial arena.
Sosiale møteplasser handler om at man er i nettverk hvor man savnes når man ikke er til stede. Å bety noe for andre, gir mening i tilværelsen. I Trøndelag er det flere hundre slike møteplasser, enten det er gjennom Røde Kors sin besøksvennordning, en fotballtrening eller turer med trimgruppa. Slike møtesteder kan ikke vedtas. De må skapes av enkeltmennesker i fellesskap. Ikke alle mennesker har like lett for å få sosiale nettverk. Det kan være språkbarrierer, at man ikke tør å ta kontakt med mennesker eller at man har en sykdom som gjør at man ikke kommer seg ut. Det kan være vanskelig å nå ut til disse menneskene, men et steg på veien er å ta kontakt med mennesker man møter i hverdagen.
«Hent mor di»-festivalen
At jeg kom i gang med videregående året etter jeg droppet ut, handler nok i stor grad om sosialt nettverk. Gjennom en arbeidsplass, familie og venner er det mulig å få troen på egne ferdigheter igjen. Dette tar jeg med meg inn i jobben i skolen. Alle elever skal erfare at de har ferdigheter, selv om de ikke alltid mestrer det faglige, og at de er en viktig brikke i det sosiale miljøet.
I Trøndelag har vi ikke råd til at noen skal være utenfor. Vi har ikke råd til den økonomiske kostnaden, men viktigst; vi har ikke råd til den menneskelige lidelsen det skaper. Derfor må vi satse på å bygge samfunnet gjennom frivillige og ideelle initiativ. De når ut der staten ikke kan. Vi må tørre å satse på ulike utdanningsløp, som for eksempel friskoler, for å få flere gjennom videregående opplæring. Og vi må tørre å ta kontakt med mennesker som er alene, for i Trøndelag skal ingen være utenfor.
Bli med på Adressas valgfest på Nordre: Lørdag 26. August kl. 12!
Gikk du glipp av årets Adressa-samtaler på Olavsfest? Sjekk her!
Den perfekte plassen for klimaflyktninger
Kreftpasienter stoler ikke lenger på sykehuset