Barnevernstjenesten i Trøndelag forteller til Adressa at det aldri har vært større mangel på akuttplasser i barnevernet. Samtidig er regjeringen mest opptatt av å fjerne deler av det tilbudet som finnes i dag, på grunn av eierskap.
Adressa har i flere artikler sist uke satt søkelys på hvordan barnevernstjenesten ikke finner tilbud til barn og unge, og at Bufetat ikke klarer å oppfylle sin bistandsplikt overfor kommunene. Barn og unge blir satt på vent på hotell eller i fengsel, eller sendt tilbake til en uholdbar familiesituasjon. Vi mener at en årsak til denne krisen for barnverntjenesten er regjeringens ambisjon om å stenge private ute fra barnevernet.
I Norge har vi lang tradisjon for et godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. Det offentlige finansierer, setter rammer og styrer. Samtidig har private aktører bidratt med utvikling, kompetanse og mangfold. Som Norges største leverandør av private omsorgstjenester og arbeidsgiver for 6000 ansatte, vil vi bidra med den erfaringen og kompetansen som er bygget opp over mange år. Vi reagerer derfor både på ambisjonen om å fjerne oss, og på hastverket. Beslutningen om utfasing er tatt før flere relevante og regjeringsoppnevnte utvalg har levert sine utredninger, og lenge før det offentlige har bygget opp sin egen kapasitet.
Statsråden: Noe må endres for å gi disse barna et forsvarlig tilbud
Usikkerheten fører til at vi som private aktører ikke kan bidra med nyetableringer og fleksibilitet på samme måte som tidligere. Kostnaden for stat og kommune blir samtidig høyere, fordi langsiktige avtaler blir erstattet av enkeltkjøp i akuttsaker.
Vi støtter selvsagt også ambisjonen i barnevernsreformen om å forebygge mer og tidligere i kommunene, for å redusere behovet for institusjonsplasser. Men hvorfor fjerne kapasitet før forebyggingen har gitt resultater? Ministeren sier kapasiteten i statlig barnevern skal bygges opp. Problemet er at det trolig vil ta en halv barndom eller hel ungdomstid for en del av barna det gjelder.
Som Barnevernvakta i Trondheim sier er heller ikke svaret bare flere akuttplasser, det er vi helt enige i. Institusjonene for akuttplasseringer er fulle fordi det mangler fosterhjem og andre løsninger for videre plassering av barna etter den mest akutte fasen. Men heller ikke fosterhjemstilbudet slipper unna skepsisen til private aktører.
Fra og med 1. juli 2023 kan ikke barnevernstjenesten i kommunene inngå nye avtaler med private aktører om å levere fosterhjem. Vi deler Barneombudets bekymring for at denne lovendringen vil føre til at ventetiden på fosterhjem blir enda lengre.
– Det er tøft for barna, men også for foreldrene
Private aktører har bare avtale med cirka fem prosent av alle fosterhjem i landet, men dette er til gjengjeld de spesialiserte fosterhjemmene, for barn og unge med størst behov for oppfølging. For mange av disse er det nettopp det opplegget vi tilbyr rundt rekruttering, opplæring og løpende veiledning, som gjør at de ønsker å være fosterhjem. Vi slår ikke av telefonen klokka fire. Vi er tilgjengelige for våre fosterfamilier døgnet rundt. Vi bistår dem i dialogen med barnevernstjenestene og andre instanser som er inne i omsorgen for barnet, og tilråder avlastning og forsterkningstiltak når det er nødvendig. Til sammen gir det den ekstra tryggheten som disse familiene trenger når de velger å åpne hjemmene sine for barn og unge som trenger omsorg. Ministeren sier at kommunen fortsatt kan kjøpe tjenester av private, knyttet til fosterhjemmene. Vi tror ikke en tjeneste som plutselig kan avsluttes eller reduseres kraftig, vil gi hjemmene den samme tryggheten. I likhet med Barneombudet frykter vi at langt færre nå vil velge å bli fosterhjem for de mest utsatte barna og ungdommene.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Det pågår en verdikamp i norsk fotball
Håpløs distriktspolitikk