Debatten om kunstmuseenes framtid topper seg. Hovedoppslaget i Adressa 14. juni, hvor Steffen Wellinger, Elin Andreassen, Sverre Austnes og Christian Østevik er intervjuet, handler om at Riksantikvaren gjerne vil utvikle de to eksisterende museene i Bispegata og Munkegata. Det refereres videre til rapporter med både regnefeil og manglende risikovurdering.

Jeg debuterte med to arbeider på Sommerutstillingen i Trondhjems Kunstforening i 1962 har siden fulgt diskusjonen om kunstbyggene gjennom 60 år. På Litteraturhuset i april 2018 ga jeg klar beskjed; Vi må slutte å drømme om et signalbygg i Midtbyen så lenge Domkirka ikke er bombet eller brent. Utsagnet er like relevant i dag.

Trondheim kunstmuseum og Kunstindustrimuseet er spesialprosjekterte som utstillingsbygg. De bør selvfølgelig beholdes som museumsbygg supplert med beskjedne tilbygg for å løse utfordringer med trinnfri adkomst, garderober og nye toalettanlegg. Når Pritzker-prisvinner arkitekt Sverre Fehn klarte det med Arkitekturmuseet på Bankplassen i Oslo, så må da Trondheim klare det med to svært verneverdige museumsbygninger.

Men elefanten i rommet, magasinen, er ikke spesielt synlige med en kummerlig tilværelse i underetasjene. Som styreleder for Trondhjems Kunstforening for vel tretti år siden ble vi jevnlig minnet om at vi hadde altfor lite magasinareal. Et betydelig antall kunstverk ble utlånt til kommunale bygg blant annet Rådhuset. Jeg er ikke oppdatert når det gjelder romprogrammene, men det er nok fortsatt slik at areal til magasiner utgjør en betydelig andel av det samlede areal i romprogrammet. I 2018 var andelen vel en tredjedel.

Løsningen på Leütenhaven kan virke noe pinglete. Det må gå an å tenke større. For meg synes det logisk å bygge et rasjonelt magasin for begge byggene gjerne i samarbeid med andre for å spare både bygge- og driftskostnader. Og magasinet må ikke ligge i Midtbyen. Det kan godt ligge et sted med lave tomtekostnader, uten kompliserte og kostbare utgravinger.

Utvidelsen østover til Nyhavna roper på et grep hvor kunst og kultur vil kunne spille en hovedrolle. Om vi tenker stort i Trondheim kunne jo hele området i øst bli en enestående skulpturpark. Løsninger hvor publikum har tilgang til både magasiner og verksteder er en spennende løsning som større museer internasjonalt nå satser på. Det nye byggeprosjektet kan her bygges rimelig og funksjonelt med enkle og fleksible konstruksjoner med mulighet for utvidelse.

Adkomst med store trailere med konteinere vil det være lett å etablere i tillegg til betydelige parkeringsarealer. Dette vil ikke være mulig på Leütenhaven uten omlegging av dagens trafikkarealer. Publikumsmagasinet kan bygges med kjellerlokaler i 2–3 etasjers høyde over bakken med mulighet for høye utstillingsarealer. I tillegg kunne det bygges kunstrelaterte boliger/atelierer på taket, som kunne være med på å finansiere prosjektet. Tenk nært og smått, men også langt og stort.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!