Carpe diem! Nå må Trondheim gripe dagen og vedta bygging av nytt kunstmuseum for kunst og design. Det har i årtier vært utredet behov for utvidelser ved Trondheim kunstmuseum (Tkm) og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum (Nkim). De holder til eldre slitne bygninger som har gjort tjeneste. Etter en grundig vurdering med bred deltagelse i prosessen foreligger forslag om et nytt museum.

Et nytt museum vil løfte kunstformidlingen i byen og vil være et tilbud en stadig kan komme tilbake til. Det vil også være viktig for å etablere Trondheim som en destinasjon for turister og arrangementer. Kunst som vil trekke besøkende til byen er blant annet Hannah Ryggens tepper. De bør få en fremtredende plass i museet. Hannah Ryggen (1894 – 1970) er født og oppvokst i Sverige, utdannet seg til lærer og tok kunstutdanning på si. Hun traff den norske maleren Hans Ryggen, giftet seg med han, og flyttet til hans hjemsted på Fosen i 1924. I løpet av et knapt tiår utviklet hun en egen vevteknikk. Ull fra norsk spelsau ble kardet og spunnet og farget med det hun fant i naturen. Hun vevet uten bruk av kartong. Hun var sterkt opptatt av samfunnsutviklingen nasjonalt og internasjonalt og brukte sin kunst for å gi uttrykk for sitt engasjement. En skal ikke ha lest mye om Hannah Ryggen før en forstår at hun var en stor personlighet. Hun ga en også en samling tepper til Nkim.

Ryggen ble vel kjent her i landet i sin samtid. Hun representerte Norge ved verdensutstillingen i Paris i 1937 med teppet Etiopia, som uttrykte en protest mot Mussolinis invitasjon av Egypt. Spania hadde paviljongen ved siden av Norge. De stilte ut Picassos maleri Guernica. Hun tåler en sammenligning. I 1953 kjøpte Nasjonalgalleriet tre tepper. Det var museets første innkjøp av tekstilkunst. Arkitekt Viksjø bestilte tre tepper til Høyblokka -blant annet. «Vi lever på en stjerne» som ble ferdig i 1958 etter to års arbeid. I 1964 representerte hun Norge ved biennalen i Venezia.

«Vi lever på en stjerne»: Hannah Ryggens teppe fikk store skader under bombingen av Høyblokka 22. juli 2011. Verket hang i vestibylen. Foto: Steffen Wesselvold Holden

I dag er det en stor internasjonal interesse for Hannah Ryggens kunst. Interessen startet kanskje ved en utstilling i Oslo kunsthall i 2011. Den ble fulgt av en stor presentasjon ved dÓKUMENTA, i Kassel i Tyskland, i 2012. Dette regnes som verdens ledende utstilling for moderne kunst og samtidskunst. Deretter har det vært en rekke utstillinger i utlandet og den utrolig flotte «Verden i veven» ved Nasjonalgalleriet 2015. Alle utstillingene hadde gode besøk og gode kritikker. Marit Paasche utga en fin biografi i 2016. Den er oversatt til engelsk og har solgt godt i Europa og USA. Det er stor etterspørsel om utlån av tepper. Ryggen vurderes nå som en av Nordens mest betydningsfulle kunstnere i det tyvende århundre. Hun sammenlignes med Edvard Munch. Teppene betraktes som en verdensarv. De må tas vel vare på og gjøres til et trekkplaster. Museet kan få navn etter henne – Kunstmuseet Hannah Ryggen.

Nasjonalmuseets tre tepper er utstilt i vårt nye flotte museum. Direktøren karakteriserer de som fantastiske kunstverk som er aktuelle i dag. Nkim har fått ennå en betydelig gave, nemlig tepper av Synnøve Anker Aurdal. De må også få sin plass. Så er det selvfølgelig masse annet som skal stilles ut.

Det kreves at det må finnes en ny anvendelse av de to gamle bygningene. Etter min vurdering kan en ikke stille for strenge krav her. Det tidligere sentrale museum for kunsthåndverk i Oslo var i en ikonisk bygning. Den er i dag hus for en ny videregående skole. Det synes jeg er en fin anvendelse. I vitenskapsmuseet ligger det nedpakket en samling eldre kirkekunst fra vår landsdel. Noen som har sett den, sier at den er fantastisk. Andre landsdeler har utstilt sin eldre kirkekunst. Dette synes jeg kan være en passende oppgave for bygningen i Munkegata. Så mangler byen et bymuseum. Jeg viser til Axel Kristoffersens bok, Under Trondheim. Det er vel Marvin Wiseth som har sagt at uten Trondheim i norgeshistorien så blir det bare permene igjen. Da bør vel byen i det minste ha et bymuseum. Detkan få en grei plass i bygningen i Bispegata.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!