Bjørn Grimsmo Initiativtaker for bevegelsen Konsum og klimaendringer
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Min valgkampsak

Jeg sitter og leser om samfunnets klimatiltak, og jeg skjønner ingenting. Klimaet blir varmere, norsk natur og matproduksjon brenner opp og tørker ut, og alt skal bare bli verre. Så hvorfor er klimapolitikken vår så lite logisk?

Vi har noen klimamål her i Norge. Det går sånn passe. Havvind og CO₂-rensing drøyer ut og blir bare dyrere. Kjøttet og bilen vil ingen røre. Men dette er ikke poenget. La oss late som alle leser Miljødirektoratets nye rapport og gjør det som står der. Hva så, hvis de andre landene i verden ikke kan eller vil nå sine egne mål? Da rammer jo katastrofen Norge likevel, samme hvor hardt vi prøvde. Hvorfor fører vi ikke en klimapolitikk som tar høyde for at dette kan – og antagelig vil – skje?

Nettopp, tenker leseren, det er store Kina som må ta seg sammen, ikke lille Norge. Men dette er jo en like korttenkt idé. Lille Norge har da ingen måte å tvinge store Kina til å ta klimaansvar. Hvis målet er å hindre katastrofen i å ødelegge landet vårt, da er det veldig rart at klimaplanen vår ikke går hele veien fram, men overlater å løse problemet til utlendinger vi ikke kjenner.

Vi i bevegelsen Konsum og klimaendringer har mange ganger i vår demonstrert foran kjøpesenter i Trondheim, for å vise at vi må skifte fokus nå. Vekk fra tegnebrett, vage avtaler og klimakonferanser der delegatene leker stolleken. Det ligger en klimaløsning like rundt hjørnet: Kutt i unødvendig overforbruk vil ha umiddelbar innvirkning på utslippene våre, samme hvor i verden de skjer. Sammenhengen er logisk og lett å forstå. Og vi kan begynne umiddelbart.

Det hadde vært fint å ha fått hjelp fra staten til dette. Men som sagt: En klimastrategi må være logisk. Og for oss som har sett regjeringer i alle farger komme og gå, mens klimatiltak begraves under nye motorveier og fylkesgrenser, er det lite logisk å forvente tiltak fra den kanten.

Innsatsen mot overforbruket må føres av folk flest. Alle som føler et klimaansvar må gjøre noe med eget – og andres – sløseri.

Norsk overforbruk er i verdenstoppen, men vi utgjør fortsatt bare en liten del av globalt energi- og materialbehov. En fungerende klimaplan må derfor ikke bare redusere det norske overforbruket, men også spre denne ideen utover landets grenser: Det er folk flest som skaper behovet for forurensning, som staten og industrien lydig leverer. Individer kan, har lov til, og må, holde andre individer ansvarlige for klimagassutslippene.

Vi klarer ikke å løse klimaproblemet før menneskene i samfunnet bestemmer seg for å gjøre jobben som skal til.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!