Økende renter, elendighet og livet som Bond-pike på «Zona nudista». Det fjerde annerledesåret har vært fullt av ubehag og overraskelser.
Noen ting er bedre å ikke vite særlig mye om. Fremtiden, for eksempel. Om vi på forhånd hadde vært klar over koronapandemien eller dyrtiden hadde det, mildt sagt, vært deprimerende. Uten fasit for hva som venter, kan vi for alt vi vet, ha en real opptur foran oss.
Det er nok få som ikke kjenner på en viss grad av bekymring etter de siste fire årene vi har karret oss gjennom, spesielt det siste. «Det siste året har vært et forferdelig år», sa kulturkommentator Terje Eidsvåg i årets siste episode av Adresseavisens podkast Omadressert.
Privatøkonomi har vært hyppig debattert gjennom det siste året. Det er jo kanskje ikke særlig rart, med tanke på at majoriteten av oss har opplevd at kontoen har blitt vesentlig slankere. Flere og flere opplever en økonomi hvor de faste utgiftene blir mer enn utfordrende. Når mange forteller at de må velge mellom strøm, mat og medisiner, er det alvor.
Dagen etter at sentralbanken satte opp styringsrenta til 4,25 prosent, la storbanken DNB ut en video med forbrukerøkonom Silje Sandmæl. Hun hadde en yogamatte i hånda og en anbefaling om å ta en pust i bakken og få oversikt. Videoen fikk massiv kritikk, og ble avpublisert få dager etter.
Pust deg gjennom regningsbunken, liksom. Lett for dere å si, som tjente 14,6 milliarder på renteoppgang årets første kvartal.
Skal vi tro finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil 2024 bli et bedre år. Etter litt over to år med motgang er det ingen tvil om at den sittende regjeringen har behov for litt oppgang. De færreste av oss sitter vel igjen med inntrykket av at det har vært vanlige folks tur.
Om min generasjon vil snakke om 2023 på samme måte som eldre generasjoner snakker om den økonomien på 80-tallet, er uvisst. Det vi vet, er at dette året vil bli husket for sitt ubehag.
Trakk i nødbremsen. Så dro politikerne på råflott middag
Bekymrer du deg for sommerkroppen? Jeg også
Men – har året bare vært en kavalkade av ubehagelige overraskelser? Nei da, det er i alle fall ikke min opplevelse. Ubehag kan plutselig snu til noe positivt. Det lærte jeg da jeg ferierte på Gran Canaria i høst, og la igjen bankkortet på hotellrommet da jeg skulle til stranden.
Etter en varm gåtur via en grusom ørken, kom jeg frem. Siden sist besøk hadde handelsstanden på Øens offentlige strender oppgradert seg noe voldsomt, og plutselig var kort eneste gangbare betalingsmåte.
«Can I get a sunbed and a umbrella, por favor», sa jeg med det mest trønderske tonefall man kan ha. «No possible, señor», svarte spanjolen med ansvar for etablissementet.
Etter å ha gått innom noen kiosker, rød i toppen, gjennomvåt av svette og en følelse av å være nær døden, var det tilfeldigvis en strandvakt som leste desperasjonen i mitt blikk og bestemte seg for å hjelpe.
Ok, ikke alle tror på at dette var en tilfeldighet, men det var det faktisk – helt seriøst. Det tok meg noen minutter jeg skjønte hvilken strand jeg hadde landet på: «Zona nudista».
Jeg har aldri vært på en nudiststrand før. Kropper i alle former og fasonger, kliss naken. Jeg trodde det ville være ille, for noen strandløve har jeg aldri vært, mer en hval. Der lå jeg i Adams drakt med akutt behov for positiv tenkning i form av mantraene «Kropp er kropp» og «Drivhvit er også en farge».
Det fungerte!
Overraskelsen var derfor stor da det viste seg at livet på «Zona nudista» ikke var så verst likevel. Ganske trivelig, nesten på grensen til koselig. Jeg kan avsløre såpass at da jeg gikk opp fra det avkjølende Atlanterhavet, følte jeg meg som en vaskeekte Bond-pike blant solbrune italienere og spanjoler, mens jeg i mitt stille sinn tenkte at dette synet bjuder jag på – i tre uker!
Flaks, uflaks og en mengde tilfeldigheter gjorde at jeg havnet der. Hadde jeg visst det på forhånd, hadde jeg aldri gjort det.
Kanskje det er like greit at vi ikke kjenner for mye av det som kommer. La oss holde fast i håpet om at 2024 blir bedre enn både 2023 og de foregående årene, og at det endelig vil bli vanlige folk sin tur, hvem nå enn de er.
Et gammelt jungelordtak sier at det alltid er lys i enden av tunnelen. Nå er det på tide å komme seg ut av denne mørke tunnelen.
Alle gode tanker fra meg – jeg ønsker deg et godt nytt år.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.