Før jul kom nyheten om at elektrifiseringen av oljeplattformene Njord og Draugen utenfor kysten av Trøndelag vil gjennomføres som planlagt. Elektrifiseringen er prisen vi betaler for et grønt skifte. Tiltaket vil føre til økt behov for kraft, hvilket understreker det vi allerede vet: Vi må øke produksjonen av kraft i Trøndelag.
I oktober la NHO og LO frem Kraftløftet-rapporten. Rapporten viser at Trøndelag er på vei mot et kraftunderskudd og skisserer ti tiltak som NHO og LO har blitt enige om.
For oss er det svært viktig å jobbe for at landbasert industri får tilgang til kraft. Når politikere tar denne typen beslutninger, forventer vi at de følger opp med planer for økt kraftproduksjon i Trøndelag.
Det er riktig at elektrifiseringen av Njord og Draugen vil være et kraftkrevende prosjekt, men dette føyer seg inn i rekken av mange tiltak som til sammen utgjør kraftkrisen i Trøndelag. Løsningen er likevel den samme: økt produksjon, utbygging av nett og energieffektivisering.
Er idretten egentlig for alle?
Usynlighetskappen
Norge har forpliktet seg til utslippskutt på sokkelen, og NHO, LO og KS er tydelige på at dette er mål vi skal nå. Vi har to muligheter: elektrifisering av sokkelen eller avvikling av oljeproduksjonen i Norge. Oljenæringen skal på et tidspunkt avvikles, men i årene som kommer må fokuset være på utvikling av næringen. Legger man inn arbeidsplassene elektrifiseringen vil bidra til, samt omtrent en milliard i investeringer for leverandørindustrien i Trøndelag, blir bildet enda tydeligere: Elektrifiseringen er et nødvendig onde.
Prosjekter med vesentlig mindre samfunnsnytte planlegges også. Eksempel på dette er Bitcoin-sentrene. Disse gjør beslag på mer kraft enn elektrifiseringen, uten utslippskutt eller særlig med arbeidsplasser.
Vi er tydelige på at man i tildelingssaker på kraft må kunne ta utgangspunkt i prosjektenes samfunnsnytte. Den nytten kan måles i antall arbeidsplasser, vekst i næringslivet, kutt i utslipp eller noe helt annet. Poenget er at vi må si tydelig ifra om at ulike prosjekter har ulik nytteverdi, og de bør prioriteres deretter.
Alvorlighetsgraden i dette blir tydelig dersom man ser på hvem det er som må stå i kø i påvente av bedre tilgang på kraft. I arbeidet med kraftløftet snakket vi med flere bedrifter som opplever at deres prosjekter utsettes som følge kraftmangel.
Et eksempel på dette er Verdalskalk, som ønsker å legge om hele sin lastebilpark til elektriske biler. Problemet er bare at søknadene om økt tildeling avslås. Årsaken er mangel på kraft. Dette er ødeleggende for en bedrift som ønsker å satse, og det hindrer et viktig klimatiltak.
Utviklingen i regionen vår vil stoppe dersom ikke energiproduksjonen kan økes. Selv om en skulle avlyse Bitcoin-prosjektene, vil ikke det løse kraftkrisen i Trøndelag. For å løse den trengs mer kraft.
Utbygging av vindkraft er det viktigste tiltaket for å skaffe mer kraft. Kombinerer man dette med en storstilt satsing på Enøk-tiltak, full utnyttelse av vannkraftressursene våre og utbygging av mer nett, kan vi begynne å snakke om en løsning på kraftkrisen i Trøndelag.
Men dette skjer ikke av seg selv. Vi trenger politikere som tør å ta de vanskelige valgene. Det finnes ingen løsning på kraftkrisen uten at vi gjør vanskelige prioriteringer, der det er gjort grundige avveininger av ny kraftproduksjon og fremføring relatert til ivaretakelse av naturverdier og samiske interesser.
Sterkt personlig bilde av tapte liv
Den brutale sannheten er at de fleste sannsynligvis vil ende i fattigdom
Bonderomantikk?
Et eksempel på slike valg vil være utbygging av det vernede Verdalsvassdraget. Her har kommunen uttalt at de ønsker bygging, og startskuddet for arbeidet er i grunn det eneste som mangler. Problemet er bare at Verdalsvassdragets status som vernet hindrer videre fremdrift.
Vi skal være varsomme i saker om nedbygging av natur, men vi må også være realistiske.
Et annet eksempel er utbygging av vindkraft. Vi trenger at kommuner som for eksempel Nærøysund og Selbu går foran og viser seg som handlekraftige. Dersom flere kommuner realiserer det fulle potensialet for vindkraft, vil dette gjøre mye for å bedre situasjonen i Trøndelag.
NHO og LO har lenge jobbet med kraftproblematikken, og nå styrker vi laget idet KS også blir en partner i arbeidet med Kraftløftet. NHO, LO og KS representerer til sammen arbeidsgivere, arbeidstakere og offentlig sektor i hele Trøndelag, og sammen er vi tydelige: Tiden er inne for handling i kraftpolitikken.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!