Basketball er den lagidretten med størst vekst både nasjonalt og lokalt i Trøndelag. Generelt opplever norsk idrett nedgang i aldersgruppen 13–19 år, men antallet tenåringer som driver med basketball vokser. Det er også en internasjonal idrett. På utebasketballbanene i Trondheim har jeg blitt kjent med folk fra blant annet Kina, USA, Østerrike, Ukraina og Italia. Mennesker jeg aldri ville kommet i snakk med på ski i Bymarka eller over en kanelknute på Sponhuset. Basketball er en fysisk intensiv idrett og et sosialt lagspill. Det er lett å komme i gang og du trenger bare én ball og én, men helst to eller flere, kurver.

Trondheim kommune tok ned basketkurvene i Strindparken etter klager fra naboer og korona. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Et par basketballkurver er et lavterskel kommunalt tiltak med potensial for stor gevinst. Det vil fremme fysisk helse, by på en sosial møteplass, bygge nabolag og gi psykiske helsegevinster. Kommunen legger ned mye tid og ressurser for å forsøke å oppnå slike gevinster, gjennom for eksempel områdeløftene. Her har de en nesten gratis og reseptfri pille til mange hundre innbyggere i denne byen.

Overraskelsen var derfor stor da Trondheim kommune for noen år tilbake valgte å demontere basketballkurvene på den særdeles populære basketballbanen i Strandveien. En skikkelig suksess av et kommunalt byggverk, hvor det på sommerhalvåret alltid var liv og røre. Dessverre for mye liv og røre for enkelte. Basketkurvene ble fjernet for å verne beboere i nabolaget for støy. Jeg har forståelse for at dunkelyden fra en sprettende basketball kan bli slitsomt i lengden. Samtidig er dette et sentralt område midt mellom en togstasjon og en rundkjøring. Jeg stusser over at løsningen blir at kommunen raserer et så populært fritidstilbud uten å tilby alternativ. Støyproblemer i offentlig rom bør jo ikke lede til at kommunen fjerner muligheten for å drive med sosiale og helsefremmende aktiviteter.

Jeg ble håpefull da jeg så at kommunen hadde planer om å bygge ny basketbane i Buranparken. De opprinnelige planene lovet godt. I landskapsplanen var det tegnet inn en fullverdig basketbane i østenden av banen. Den ble strategisk plassert for å skjerme naboer for støy. Selve kurvene er utformet for å lage minst mulig støy, og støyutredningen bekreftet at basket ville ligge innenfor anbefalte grenseverdier for støy. Likevel dro kommunen i brekket i siste sekund. Allerede før banen var oppe hadde kommunen mottatt klager fra naboer på forventninger om støy. Klagen ble avvist, men kommunen valgte likevel å fjerne én av to kurver.

Når man kun har én basketballkurv, blir den kurven fort bare til pynt. Det finnes mange enslige og ensomme basketkurver rundt om i byen. Liv og røre kommer først når en har flere kurver, og en kan møte kjente og ukjente for å spille i lag. Dette blir en stille kurv, og det er kanskje blitt målet? Å motarbeide at ungdommer som bor sentralt i byen vår spiller basketball, er en merkelig oppgave for en kommune. Kanskje noen politikere kan se på dette? Kommunens Enhet for idrett og friluftsliv trenger åpenbart et lite dytt for å prioritere riktig.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Sjelden har trondheimsvalget vært mer spennende! Torsdag 7. september inviterer Adresseavisen og NRK til valgdebatt på Byscenen: Kampen om Trondheim