Det er vel få byer jeg kjenner til som er så mangfoldige i praksis, som Trondheim. Nå er jeg inhabil, siden jeg har ledet ISFiT ved NTNU i Trondheim, men fakta taler for deg. Høsten 2022 tok NTNU imot over 1 900 internasjonale studenter. Mangfoldet taler for Trondheim, NTNU viser at mangfold står høyt på agendaen. Dette kom også ettertrykkelig til uttrykk på Den internasjonale dagen arrangert av Næringsforeningen i Trondheim i forrige uke. Hovedtemaet var USA, EU og India.

USA vil ikke fortsette å være den militære, politiske og økonomiske supermakten landet er i dag. Makten vil skyves østover, og dette har allerede fått konsekvenser for det internasjonale systemet. I en kamp om maktposisjoner og innflytelse svekkes gamle allianser, og nye allianser oppstår. Russland-Ukraina krigen har tvunget fram nye allianser. Samtidig som USAs hegemoni krymper. USA er fortsatt på toppen av den globale maktpyramiden, etterfulgt av Kina. Europas tyngde som marked og global investor vil fortsette å avta. Og mens Europas rolle i verden stadig blir mindre, vokser andre regioner. De nye stormaktene nekter å følge de gamle spillereglene. Det er naturlig at Kina og India ønsker økt innflytelse i internasjonale organisasjoner som FN, IMF og Verdensbanken.

Handel med Indisk næringsliv er todelt. Tyskland, Europas største økonomi er i resesjon, India på den andre siden er rangert som verdens femte økonomi. I 2022–23 hadde India en vekstrate på syv prosent, noe som er langt høyere enn Kina. Skyhøy vekst ventes i mange år fremover. India er dermed et land som byr på store muligheter for norsk næringsliv. Digital transformasjon og billig energi vil være viktige forutsetninger i den framtidige veksten i India, og behovet for kunnskap og innovative løsninger innenfor helse, ren energi, sirkulærøkonomi, bioøkonomi, havbruk og løsninger for smarte byer og samfunn vil øke. Her har norsk industri og næringsliv mye å tilby, og for en norsk økonomi i omstilling bør India representere et attraktivt marked, med langsiktige muligheter for økt eksport og bilateralt samarbeid.

Men India er også et land som byr på store utfordringer. Det kan være tungt for unge, innovative bedrifter å opparbeide seg all den «tause» kunnskapen som kreves for å lykkes i et så stort og kulturelt annerledes marked som India representerer. Forskjeller som styrer lover og regler og fordrer detaljert kunnskap om lokal kultur og språk for å kunne lykkes. Det hvite blikket vil for eksempel helt klart ikke hjelpe norske bedrifter i møte med Asia.

Norge har som mål at eksporten fra Norge utenom olje- og gassektoren, skal økes med 50 prosent innen 2030. Det interessante er at India som marked er høyt prioritert, men villigheten til å bygge kunnskap om India er nærmest fraværende. Mangel på kunnskap i Norge om Indiske forhold er et problem for norsk næringsliv. Ved å ikke bygge opp kunnskap om India så opprettholder man også det hvite blikket. Det eneste som er sikkert er at det hvite blikket ikke lenger er representativt for den indiske verden slik den ser ut i dag.

Dagens nye virkelighet krever at Norge og nordmenn har en mer ydmyk tilnærming til Asia, hvor bedriftene er åpne for å se verden gjennom andre linser enn de klassisk hvite. Spesielt i møte med India. Det var nok ikke uten grunn at regjeringen i India bygget en ny parlamentsbygning, og som i forrige uke ble innviet av Indias statsminister Narendra Modi. Indias nye parlamentsbygning symboliserer avstand fra kolonitiden, og samtidig symboliserer bygget frihet fra det hvite blikket.

Dette har Næringsforeningen i Trondheim forstått. Nå håper jeg næringslivet følger opp.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!