I Adresseavisen 14. november ber lektorstudent Nergiz Tahtaci om at samarbeidet mellom NTNU og Kongsberg Gruppen stoppes. Hun skriver at norskproduserte våpen brukes av Israel i krigen på Gaza.

Vi er vitne til en humanitær katastrofe og et brudd på folkeretten, og det er umulig å forbli uberørt av lidelsene som rammer uskyldige sivile. Det er fint å se det store engasjementet som saken skaper i det norske samfunnet, det gir håp.

Det er riktig at NTNU har en avtale med Kongsberg Gruppen, som er et stort og delvis statseid teknologiselskap som opererer innenfor en rekke ulike områder. Avtalen med NTNU handler om kunnskapsutvikling og sivil forskning innen for eksempel digitalisering, energi og maritim teknologi. Dette er strategisk viktige områder for NTNU.

Norge har et av verdens strengeste eksportkontrollregelverk, som Kongsberg Gruppen er underlagt. Regelverket gjelder også for produksjon som skjer på fabrikken deres i USA. Kongsberg Gruppen eksporterer altså ikke våpen til Israel, verken fra Norge eller USA. Det er stor åpenhet rundt eksport av norsk forsvarsmateriell, og det er redegjort grundig om praktiseringen av eksportkontrollregelverket i meldinger til Stortinget. Norge har aldri åpnet for verken eksport av forsvarsmateriell til Israel eller eksport av flerbruksvarer for militær sluttbruk i Israel.

Når det er sagt, kan vi aldri gi en garanti for at kunnskap, vitenskap og teknologi fra NTNU ikke blir brukt i kriger og konflikter. For eksempel kan teknologi som i utgangspunktet er utviklet for sivil bruk, brukes til militære formål. Derfor gjør vi hele tiden fortløpende vurderinger av våre samarbeidspartnere, avtaler og relasjoner til næringsliv, universiteter og nasjoner. Det er et ansvar vi tar på største alvor.

Verdenssituasjonen gjør at det stilles spørsmål ved universiteters samarbeid og relasjoner med ulike virksomheter og med land som Iran, Kina, Russland – og Israel. Det mener vi er på sin plass. En åpen og levende diskusjon om ansvar og etiske utfordringer knyttet til forskningssamarbeid er viktig, og noe vi absolutt ønsker velkommen.

Nergiz Tahtaci spør også hvorfor NTNU valgte å bryte forsknings- og utdanningssamarbeid med Russland, dersom vi mener at akademisk boikott ikke er hensiktsmessig for løsning av konflikter. Sanksjonene mot Russland var i tråd med norsk utenrikspolitikk. Hvis myndighetene pålegger sanksjoner, plikter NTNU å innføre dem. Generelt har vi mer tro på dialog enn boikott i akademiske sammenhenger. Gir vi opp dialogen, gir vi også opp håpet om en løsning på krigen i Gaza.