Vi er ganske like du og jeg, Liz – med fire barn, full jobb, studerer og trener før hanen galer, i tillegg til de vanlige aktivitetene – som husvask. Sterke, vil mange si. Men jeg føler meg langt ifra sterk. Spørsmålet er om de sterke skal definere standarden for arbeidsmødre?
Personlig er jeg svært takknemlig for både velferdsstat og fantastisk arbeidsgiver – og er av typen som ønsker å forsørge meg selv og mine. Da provoseres jeg lett av ditt forslag om å gå ned i stilling om løpet blir litt tungt. Helt ærlig synes jeg det er temmelig brutalt å holde trøkket oppe enkelte ganger. Det er lange dager og mange hensyn å ta hele tiden. Tiden går ikke opp. Instagram har jeg ikke.
Nei, det er ikke jaget etter det perfekte som sliter oss ut
Det handler ikke om like farger på sokkene. Det handler om å i det hele tatt ha mulighet til å følge opp på utviklingssamtaler eller gå over leksene en halvtime i uka. Hvilket barn er salderingspost? Dette er barna som også skal bli våre framtidige hender i helsevesenet, fremtidige ingeniører og som skal sikre nok skattebetalere også framover. For det er et langt løp.
Annbjørg Horgar forklarer det egentlig ganske godt i sitt innlegg der hun ser dette i sammenheng med sykefravær. Utslitte mødre har ingen av oss behov for. Vi trenger ikke kjeft. Vi trenger å få dagen til å gå opp.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Flere burde ha et snev av dette syndromet
Småbarnsforeldre, ikke bare smil og vær flink