Ifølge Folkehelsemeldingen haster det å jevne ut de økende sosiale forskjellene innen helse. Befolkningsbaserte helseundersøkelser blir trukket frem som et viktig verktøy i arbeidet. Men ingen finansieringsordninger støtter innsamling av data. Kan det være en forglemmelse?
Folk flest har det godt. Vi tjener nok til å klage litt på skatten, har et greit sted å bo, trener med måte og mange har noen å ringe til når vi plages med noe. Likevel øker helseforskjellene mellom de rikeste og de fattigste i Norge. Helseminister Ingvild Kjerkol trekker selv frem at de én prosent fattigste lever hele 14 år kortere enn de én prosent rikeste.
Det har vært den viktigste drivkraften for at vi like før påske fikk en ny Folkehelsemelding. Helseministeren vil «styrke grunnmuren» ved å fremme folkehelsen i hele befolkningen og sette inn virkemidler som har størst effekt for dem som trenger det mest.
Her har de store befolkningsbaserte helseundersøkelsene som Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen en svært viktig rolle, noe som også kommer tydelig frem i Folkehelsemeldingen. Da er det et tankekors at det i dag ikke finnes finansieringsordninger som støtter innsamling av nye data.
Mye av kunnskapen om folkehelsen i Norge kommer fra nettopp HUNT og Tromsøundersøkelsen, som siden 70- og 80-tallet har samlet inn helsedata. Ingen andre befolkningsundersøkelser har et så rikt tilfang av helseopplysninger og biologisk materiale som til sammen representerer hele den norske befolkningen.
Befolkningen i Tromsø og Trøndelag har gjentatte ganger stilt opp, og det høye oppmøtet gir så god representativitet at våre data er ettertraktet hos både myndigheter og forskere. Det publiseres i snitt tre forskningsartikler i uka basert på materiale fra disse to helseundersøkelsene, og våre data kan kobles mot en rekke registerdata som sammen gir et overordnet bilde av folkehelsens utvikling.
Det er blant annet takket være HUNT og Tromsøundersøkelsen at vi i dag har solid kunnskap om årsaker og risikofaktorer for de store folkesykdommene som hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft, demens, beinskjørhet og brudd, astma og allergi. Helseopplysningene vi samler inn er et nødvendig fundament for forskning på forebygging og behandling og for utformingen av våre helsetjenester. Med en stadig eldre befolkning vil det i fremtiden bli enda viktigere å ha kunnskap om hva som holder de eldre friske. En nylig publisert studie på HUNT-data viser at på tross av at folk holder seg friske lenger og blir eldre, vil antallet eldre som trenger hjelp i hjemmet øke fra 64.000 til 160.000 fram mot 2050, noe fremtidens helse- og omsorgsplanlegging må ta innover seg.
– Bak tallene er det fortellinger
De siste månedene har tydelig vist at det må tas grep for å sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester i fremtiden. Det handler om økonomi, samhandling og tilgang til kompetent personell, men det handler også om kunnskap og forskning. Det er oppløftende å lese i Folkehelsemeldingen at regjeringen ønsker å prioritere bedre data på folkehelseområdet, og det kan ikke bare være data fra spørreskjema. Det trengs også oppdatert biologisk materiale fra ulike prøver og kliniske undersøkelser som gir oss mye mer informasjon enn det man får fra en nettundersøkelse.
Vi er enige med regjeringen om at tidlig innsats og forebyggende tiltak må til for å avlaste helsetjenestene og spare penger. Skal vi lykkes med det, trenger vi å vite mer om hvem og hvorfor, hva og hvor, når og hvordan. Hvem er mest utsatt og hvorfor blir de syke? Hva er de største utfordringene i befolkningen og hvor/i hvilke grupper er behovet størst? Når i livsløpet har vi muligheten til å forebygge og hvordan skal vi innrette tiltakene for å få best effekt?
HUNT og Tromsøundersøkelsen er viktige verktøy i alle disse fasene. Det er faktisk vanskelig å se for seg hvordan man skal kunne oppnå de viktige målene i Folkehelsemeldingen uten kontinuerlig forskning på folkehelsen og uten oppdaterte data.
Både HUNT og Tromsøundersøkelsen har en fast delfinansiering via Statsbudsjettet, men den dekker ikke datainnsamlinger. Når vi med jevne mellomrom går i gang med nye helseundersøkelser av befolkningen, må vi skaffe ny finansiering – hver gang. Det krever enorme ressurser, som heller burde vært brukt på den store jobben det er å undersøke titusenvis av deltakere.
Vi har allerede startet arbeidet med våre neste datainnsamlinger (Tromsø i 2025 og HUNT i 2027), og det finnes i dag ingen finansieringsordninger vi kan støtte oss på. Det reflekterer ikke befolkningsundersøkelsens betydning for folkehelsen.
Norge har store oppgaver foran seg. Vi må utjevne de sosiale helseforskjellene som tar liv og som truer velferdsstatens helsetjenester. Skal vi lykkes, må befolkningsundersøkelsenes datainnsamlinger få sin faste plass i helsebudsjettene fremover. For uten data – ingen forskning. Og da står vi på stedet hvil.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Fremtidens største helseutfordring er ulikhet
FHI: Ulik modenhet mellom gutter og jenter kan føre til sosial ulikhet og dårlig helse