Adressa har undersøkt interessen for å kjøpe billetter til VM i Trondheim blant yngre voksne (25-45 år) i Trøndelag. I hvert fall mellom linjene presenteres resultatet som nokså nedslående. Over 60 prosent ser det som lite sannsynlig at de vil bli å finne i Granåsen under konkurransene.
Men hvor stort problem er det, dersom det er riktig at under halvparten av trønderne vil være til stede? For det første er det bare de mest dedikerte skientusiastene som allerede nå har satt av de aktuelle dagene om to år. Beslutninger om å oppsøke slike arrangementer er ofte relativt spontane blant det lokale publikum, og lysten til å være med på dette vil trolig øke etter hvert som mesterskapet nærmer seg.
For det andre er det ingen direkte sammenheng mellom intensjon og faktisk handling. Blant dem som i dag sier at de sannsynligvis vil bli å finne i Granåsen under mesterskapet, er det helt sikkert en del som likevel ender med å la være. Motsatt var det nok mange som hadde bestemt seg for å ignorere VM i fotball før jul, som likevel endte med å se flere kamper enn de hadde planlagt. Intensjonsundersøkelser av den typen Adressa har laget her, kan ha en viss interesse hvis den gjentas om for eksempel seks og tolv måneder, for å måle hvor godt kjent mesterskapet er i folks bevissthet. Men som indikasjon på etterspørsel etter billetter er den nokså verdiløs.
Kritisk? Ja, definitivt
For det tredje vet vi at interessen for skisport gjennomgående er størst i de eldre aldersgruppene. Det er i hovedsak de over 50 år som har bidratt til den store interessen for maratonsendingene av vintersport i helgene, som NRK sto for så lenge de hadde rettighetene til både langrenn, hopp, skiskyting og alpint. De eldre aldersgruppene vil nok også være overrepresentert blant de mest dedikerte tilskuerne i Granåsen. Sånn sett er det interessant at Adressa spesifikt har undersøkt en aldersgruppe som ikke tilhører kjernepublikummet. Å rekruttere nye generasjoner til skisportens publikum er en viktig utfordring.
Men for det fjerde, og mest fundamentalt: En meningsmåling av denne typen spør alle og enhver. Selv om Norge utvilsomt er blant verdens mest «idrettsgale» nasjoner, er det viktig å huske at majoriteten bruker liten eller ingen tid på å se på sport. Disse vil heller ikke dra til Granåsen, og det er som det skal være.
Det ettertiden husker som idrettslige folkefester, omfattet slett ikke alle. Rundt halvannen million nordmenn så den berømte VM-kampen hvor Norge slo Brasil i 1998. Selv så jeg den på en pub i Bergen. Etterpå gikk jeg ut på Torgallmenningen, hvor jeg ble vitne til en kollektiv eufori jeg knapt kan huske å ha sett verken før eller senere. For mange er både kampen og feiringen etterpå et minne for livet. Men tallene indikerer altså at under halvparten av befolkningen over 12 år så kampen, akkurat som under halvparten av trønderne ser det som sannsynlig at de vil kjøpe billetter til VM.
Kunstkanon og sosiale medier
Jeg ville derfor ikke vært særlig bekymret over Adressas resultater. Idrett er for idrettsinteresserte, ikke for alle. Derimot tror jeg Åsne Havnelid har et godt poeng når hun peker på behovet for å supplere idrettsfesten med ulike typer kulturarrangementer, som kan synliggjøre begivenheten ut over det som skal foregå i Granåsen.
Går det som de fleste håper, vil mange oppleve VM som en folkefest. Det gjelder selv om rundt halvparten av trønderne i større eller mindre grad vil ignorere mesterskapet.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Trenger vi menn i Forsvaret egentlig?