Mona Berger Kommunalråd, SV
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

I Adresseavisen 24. november utfordres SV på å finne andre måter enn gratis skolemat for å bidra til inkludering og økonomisk omfordeling. Torstein Vik mener gratis skolemat koster mer enn det smaker. Konklusjonen til Vik er at det er USA, med sine store økonomiske forskjeller, som vil ha størst nytte av tiltaket. SV skal ikke krangle på at effekten vil være større, jo større forskjellene i samfunnet er. Det hindrer oss ikke i å jobbe for å innføre gratis skolemat også i Norge. For også her til lands øker forskjellene.

Investering i kosthold og helse hos barn kan aldri bli feil, og muligheten for at det også er svært god samfunnsøkonomi er til stede. Riktig kosthold, mindre overvekt og færre livsstilssykdommer er en god investering i livskvalitet for den enkelte og gir mindre utgifter på helsebudsjettene gjennom et livsløp. Artikkelen som Vik referer til, ser heller ikke på den eksisterende forskningen på langtidseffekter av gratis skolemat fra vårt naboland, Sverige. Lundborg, Rooth og Alex-Petersen viser i studien «Long-Term Effects of Childhood Nutrition: Evidence from a School lunsj Reform» fra 2021, hvordan gratis skolemat både fører til bedre kosthold, bedre læring og høyere inntekt. Og ikke minst viser studien at de positive effektene av gratis skolemat er viktigst for elevene fra de fattigste familiene.

Det er kostbart å innføre gratis skolemat i hele grunnskolen i Trondheim, men vi vil vise hvordan vi kan fase inn gratis skolemat i trondheimsskolen i vårt alternative budsjett, som vi i år lager sammen med Rødt.

Målet er at staten tar regninga for skolematen, slik det er i mange andre land. For å komme dit må noen kommuner gå foran – slik Stavanger og Oslo allerede har gjort. Forskjellene i Norge øker, og en gradvis innføring av gratis skolemat vil være ett av flere tiltak for å motvirke de mest uheldige effektene av dette.

SV utfordres i debattinnlegget til å finne andre måter å motvirke fattigdom på. Den gode nyheten er at det har vi gjort gjennom hele den forrige perioden. Vi har gitt gratis kulturskoleplass til flere, innført gratis SFO, økt sosialhjelpssatsene og fått på plass en kommunal bostøtteordning. Vi har også gjort det lettere for flere å få kommunal bolig og styrket både de kommunale og ideelle aktørene som arbeider mot utenforskap og for å bekjempe de økende forskjellene. Vårt alternative budsjett vil være et budsjett for sterke fellesskap og små forskjeller. For politikken betyr mest for dem som har minst.

ADRESSA-FROKOST: Fredag 1. desember inviterer Adresseavisen til frokostmøte om krigen i Midtøsten. Adresseavisens Jonas Skybakmoen intervjuer forfatter og historiker Marte Heian-Engdal. Les mer her.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!