«Det går bra.» Et uttrykk det er lett å ty til når folk spør «Hvordan går det med deg?» Særlig hvis livet føles litt trøblete der og da, og man ikke ønsker at folk skal komme for nært innpå. Et ønske om å bevare verdigheten, ikke brette ut det som er den egentlige situasjonen.
«Det går bra.»
I Kirkens Bymisjon erfarer vi dette i økende grad dette året. Det er flere som har mindre. Det er flere som ikke har mat å sette på bordet til barna sine, det er flere som står med et stramt smil i kassa mens de har bare det aller nødvendigste liggende på samlebåndet. «Det går bra.»
Nei. Det går ikke bra! SIFOs dyrtidsrapport fra august i år, viser at 151 000 husholdninger i Norge har det svært vanskelig økonomisk, og at denne gruppen er tre ganger så stor som før pandemien. I hver tredje av disse husholdningene bor det barn. To tredeler har måttet droppe måltider på grunn av pengemangel. Flere og flere oppsøker matutdelingstilbud, i samtlige norske byer rapporteres det om markante økninger.
Det er flere som har mindre.
I møte med penger og «likes» er ingenting hellig
Hva er det vi som trenere ikke forstår?
En av Kirkens Bymisjons oppgaver er å lindre nøden der den oppstår. Det gjør vi ved å være til stede i byer og tettsteder i Norge. Ved å være en møteplass hvor vi tilbyr et rimelig måltid, en kaffe og en samtale, et fellesskap gjennom meningsfullt arbeid, ved å styrke enkeltmennesker og motvirke nøden vi ser, her og nå.
Det er også vår oppgave å påpeke uretten som ligger til grunn for fattigdomsproblemet. Det er myndighetenes ansvar å sørge for at alle får mat på bordet. Nav la nettopp fram en rapport om behovet for utdeling av mat. Når Nav-direktøren henviser til samarbeid med organisasjoner som Kirkens Bymisjon og andre for å bidra til at folk har mat på bordet, er det et symptom på at noe er galt. «Når 90 prosent av de som står i matkøen, mottar ytelser fra Nav, er det et klart tegn på at ytelsene i velferdsstaten ikke fungerer», uttalte generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal, til VG for noen dager siden.
Se hvem som har gitt til juleinnsamlingen
Vi mener det trengs politiske krisetiltak for å motvirke utviklingen av økt fattigdom og ulikhet. Kirkens Bymisjon etterlyser en strategisk handlingsplan mot fattigdom. I tillegg til langsiktig og systematisk innsats, trengs umiddelbare tiltak for å dempe de mest prekære utslagene av fattigdom i befolkningen, som gjør at mennesker ser seg nødt til å be om mat fra organisasjoner som oss. Kirkens Bymisjon mener det er nødvendig å øke nivået på offentlige ytelser, gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygdeytelser, styrke tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet og forsterke innsatsen for å sikre utsatte grupper tilgang til rettigheter.
For det er ikke alt som går bra. Vi har råd til å utradere fattigdommen i landet vårt, men gjør det ikke. Fins det ikke politisk vilje? Kirkens Bymisjon mener vi ikke har råd til å la være.