Sykdommer relatert til kosthold øker i Norge og omtales som symptomer på samfunnet vi lever i. Samfunnsskapte symptomer krever samfunnsskapte løsninger. Det er godt dokumentert at sykdommer relatert til kosthold er høyere blant personer i utenforskap og med lavere sosioøkonomi.
I Torstein Viks debattinnlegg i Adresseavisen 24. november viser han til en oppsummeringsartikkel fra JAMA Pediatrics, der han mener resultatene om at skolemåltidets manglende effekt på akademiske prestasjoner og fravær ikke forsvarer å bruke 135 millioner kroner på gratis skolemat. Om hensikten for innføringen av skolemåltid er å redusere utenforskap synes jeg det er flere utfallsmål som bør tas i betraktning, som fellesskap og sosiale ulikheter. Folkehelseinstituttet i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet publiserte i år en kunnskapsoppsummering om effekten av et gratis skolemåltid. Oppsummeringen sier at det er usikkert hvilken effekt et gratis skolemåltid vil ha på akademiske prestasjoner, læring, læringsmiljø og fravær. Derimot, når det gjelder sosiale helseforskjeller viser funnene at et universelt gratis skolemåltid vil kunne bidra til å redusere sosiale forskjeller i kostholdet, avhengig av måltidets kvalitet, innhold og elevdeltakelse. I Sverige, hvor skolemåltidet ble innført på midten av 1940-tallet, har forskere sett at det har bidratt til økt utdanning og inntekt gjennom livet (Review of Economic Studies 2022).
Gratis skolemat kan gjøre en forskjell
Skolemåltidet i Norge har tradisjonelt vært at elever sitter alene eller i mindre grupper og spiser matpakken mens de ser på en skjerm eller læreren leser en bok. I 2015 ble gratis skolemåltid prøvd ut på en norsk skole. Resultatene fra utprøvingen publisert i BMC Public Health 2019 viste at skolemåltidet ga bedre kosthold blant de som hadde dårligst matvaner. Forskerne spurte i etterkant elevene og lærerne om deres erfaringer. Elevene erfarte at skolemåltidet ga dem en arena for sosialt fellesskap som vekket en følelse av solidaritet og likhet (Food & Nutrition Research 2021). Lærerne fremhevet økte sosiale ferdigheter blant elevene som igjen førte til økt trivsel på skolen. Elevene lærte seg å spise frukt og grønt til skolemåltidet, og det fortsatte de med fem år senere.
Vi trenger tiltak som gjør det enklere å ta sunne valg. Tiltak bør være på arenaer som treffer alle, uavhengig av sosial status og helst så tidlig i livet som mulig for å danne gode levevaner. Det handler ikke om de som har råd til å betale for skolemat, men om de som ikke har råd. Vi som samfunn må være med på å løfte de svakeste. Sykdommene relatert til levevaner kan bli utfordrende for fremtidens helsevesen. Om utenforskap og sosiale ulikheter forebygges kan en investering på 135 millioner kroner betale seg.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!