Riksrevisjonen la fram en oppsiktsvekkende rapport torsdag. Den betyr antakelig at tilliten til politikerne blir enda mer svekket. Stortinget må nå ta en kraftig oppvask.
Nordmenn har større tillit til myndigheter og politikere enn folk i de aller fleste andre land. Samtidig ser vi tendenser til politikerforakt. Den forakten kan øke etter Riksrevisjonens rapport om stortingsrepresentanters misbruk av økonomiske ordninger.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier at Stortinget ikke har hatt orden i eget hus. Riksrevisjonen bruker uttrykket «sterkt kritikkverdig».
Flere medier har de siste åra skrevet om representanter som har misbrukt eller tøyd reglene for pendlerboliger. Riksrevisjonen har likevel ikke funnet brudd på pendlerboligreglene i sakene de har gjennomgått. Kritikken nå handler mest om etterlønn, altså om penger representantene får når de slutter på Stortinget.
Riksrevisjonen: Alle som har disponert pendlerbolig, har oppfylt vilkårene for tildeling
Rapporten viser at 61 av de folkevalgte ikke har overholdt plikten til å varsle om andre inntekter i perioden med etterlønn. 51 av dem har dermed fått utbetalt for mye. I mange tilfeller er det snakk om små beløp, men i sju saker dreier det seg om mer enn 100 000 kroner. Det ligger nå an til at Stortinget vil be om å få tilbake penger fra dem som har mottatt for mye.
Stortingspresidenten ser alvorlig på Riksrevisjonens funn
Det er uakseptabelt at folkevalgte tar imot mer penger enn de har krav på. I tillegg har det vært overraskende vanlig. I en tredel av sakene viser det seg at representanter ikke har varslet om andre inntekter. Derfor har de fått for stor fratredelsesytelse, som gis i tre måneder, eller etterlønn, som representantene kan få i opptil et år.
Kritikken rammer ikke bare de folkevalgte, men også Stortingets administrasjon. Riksrevisjonen mener regelverket har vært uklart. Både informasjonen og kontrollen har vært altfor dårlig.
Stortinget har en stor jobb foran seg. De må rydde opp i alle sider av pengerotet. Antakelig blir det nødvendig med strammere og klarere ordninger og en helt annen praksis enn før. De folkevalgte må gjøre alt de kan for å kvitte seg med mistanker om at de tar imot penger de ikke har krav på.