Situasjonen ved fronten i Ukraina er kritisk. Norge må yte mer til den ukrainske forsvarskampen.

Tirsdag varslet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at regjeringen vil øke støtten til Ukraina med sju milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett. Økningen fordeles på seks milliarder kroner til militær støtte, mens én milliard går til sivile formål.

Stortinget har tidligere sluttet seg til det femårige «Nansen-programmet», med årlige overføringer til Ukraina på 15 milliarder kroner. Dermed økes støtten til totalt 22 milliarder kroner i 2024.

Det er nødvendig å trappe opp støtten til Ukraina nå. Russland er på offensiven på slagmarken. Invasjonsstyrkene er tallmessige overlegne, og selv om svært mange russiske soldater mister livet, har de erobret flere ukrainske landsbyer de siste månedene.

Ukraina trenger mer ammunisjon for å stå imot angrepene ved fronten, samt bedre luftvern for å beskytte de store byene og sivil infrastruktur.

Etter en lang dragkamp i Representantens hus vedtok USA nylig en ny og omfattende våpenpakke. Da er det viktig å vise at også Norge og andre europeiske land er villige til å bidra mer til den ukrainske motstandskampen. Det handler ikke bare om Ukrainas evne til å stå imot den russiske aggresjonen, men også om sikkerheten for hele Europa.

Det er over to år siden Russland gikk til fullskala krig i Ukraina. Det stilles oftere spørsmål om hvor lenge Norge og Vesten skal bidra med våpen og penger til en konflikt som virker stadig mer fastlåst.

Svaret er at vi må støtte Ukraina så lenge det er nødvendig. Hvis det ikke lykkes å tvinge russerne ut, må Ukrainas militære slagkraft uansett være troverdig den dagen Ukraina eventuelt går til forhandlingsbordet. Ingen ønsker en «fred» der Russland ensidig dikterer premissene.

Inkludert mottaket av flyktninger bruker Norge om lag 50 milliarder kroner på Ukraina i år. Det er mye penger. Å la Russland vinne krigen vil likevel koste mer i form av en svekket sikkerhetssituasjon.