Simen R. Sandmæl Doktorgradsstipendiat og fotballeder. Tidligere fotballspiller- og trener.

Vitenskapelig kunnskap er vesentlig for prestasjoner i alle idretter. Fotball er intet unntak.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Så hva gjør vi når vi ikke kan konkurrere økonomisk mot klubber fra større europeiske ligaer? Vi må konkurrere på det vi kan påvirke. I Europa har vitenskapen fått en signifikant rolle og fotballklubber har flere fulltidsansatte fotballforskere, fysiske trenere og andre spesialister på sine felt. Mye kunnskap er allerede tilgjengelig, det handler bare om å innhente og anvende kunnskapen. I tillegg har vi infrastruktur, forskningsmiljøer og kompetanse til også å utvikle treningsprosessen.

Her kan vi skape oss et konkurransefortrinn. Hvis vi vil.

Simen R. Sandmæl Foto: Privat

Rosenborg ballklubb arbeider med en ny strategiplan. En profesjonell fotballklubbs primærvirksomhet er lagets sportslige prestasjoner, og det vil derfor være av interesse hvordan treningsprosessen blir gjort rede for i strategiplanen. Treningsprosessen innebærer planlegging, gjennomføring og evaluering av trening og er den viktigste komponenten for klubbens hovedprodukt.

Kronikken er ikke direkte rettet mot RBK og er ikke utløst av lagets relativt svake sesong. Formålet er å løfte debatten om norsk fotball. Er vi nysgjerrige og modige nok til å følge den vitenskapelige tilnærmingen som nå skjer i europeisk fotball? RBKs strategiplan er i denne sammenheng en fin anledning til å aktualisere prosesser knyttet til trening som grunnlag for sportslig prestasjon og utvikling hos Norges største fotballklubb, og resten av fotballnorge.

Økonomi er åpenbart avgjørende for en fotballklubbs virksomhet, og det brukes store summer på media- og markedsarbeid for å selge klubben på best mulig måte. Dette er viktig, men man må aldri glemme at klubbens hovedprodukt er de sportslige prestasjonene til laget. Kompetanse koster, og mye av ressursene skjermes for bruk på spillerkjøp og lønninger. Derimot kan det å prioritere spesialkompetanse føre til en bedre prestasjon, men også føre til færre skader og større tilgjengelighet i troppen.

Kompleksiteten i fotball stiller store krav til trenerens fotballfaglige- og pedagogiske kompetanse. Trenere har ikke anledning til å oppdatere seg på den nyeste forskningen til enhver tid. Samtidig er det faktisk en treners jobb å inneha denne kunnskapen. En fotballtrener er en formidler av kunnskap, og kunnskap har først en verdi når det kommer ut på treningsfeltet. Vi må derfor forsøke å minske avstanden mellom teori og praksis.

Akademikere må kjenne sin besøkelsestid og bidra inn i fotballmiljøene. Norske fotballklubber må sørge for at døren er åpen..

Det betyr ikke at vi skal se utenfor spillet for å øke innsikten i spillet. Det vil trolig være lite gunstig å «shoppe» spesialister utenfra som skal definere nye krav inn til idretten. Fotballen er kompleks nok fra før av. Derimot kan økende vitenskapelig kunnskap om spillet gi oss bedre forutsetninger for å optimalisere treningsprosessen.

I Portugal har de fotballtrenerutdanning på universitetsnivå, mens Nederland viser til en kultur der idrettsforskere og fotballklubber samles under samme tak for å integrere teori og praksis. Disse landenes systematiske og kunnskapsbaserte tilnærming til treningsprosessen kan være til inspirasjon for norske klubber. Eksempelvis har fotballklubben AZ Alkmaar innovasjon som sin visjon - et strategisk valg for å minske avstanden til klubber med betydelig større budsjetter.

Drillo var forut for sin tid med en vitenskapelig tilnærming til spillet. Dette ga oss et konkurransefortrinn på 90-tallet. Derimot er det mye som har skjedd siden den gang, og vi er nå i en situasjon der vi må lære av andre nasjoner når det kommer til å utnytte vitenskapelig kunnskap. Når vi i tillegg er lavtliggende i det økonomiske hierarkiet blir avstanden opp stor. Fotballen er i konstant bevegelse, og står man stille, går man egentlig bakover.

Vi må påse at tradisjon ikke bestemmer hvordan vi trener, men at vi tør å utfordre det etablerte. Tidligere erfaringer er bra, men hvis treningsmetodikk går i arv er det sannsynlig at man ikke holder tritt med utviklingen som skjer i fotballverden.

Danmarks landslagstrener Kasper Hjulmand har etterspurt et fysisk elitesenter der fotballforskere kan komme tettere på spillerne og bistå med praksisnær forskning som kan ha direkte konsekvens for en klubbs treningsprosess. En idé også for norsk fotball?

Med en god dose trøndersk patriotisme i bagasjen finnes det rasjonelle argumenter for at Trøndelag er et egnet sted for et slikt elitesenter.

Gunstig geografisk beliggenhet, dyktige forskningsmiljøer og universiteter, samt en stolt tradisjon for toppidrett der flaggskipet er Norges største fotballklubb. Kanskje kan Trondheim bli et norsk episenter for forskning og utvikling innenfor fotballen?

Forutsetningene er utvilsomt til stede.