Trygve Bragstad kommunalråd for Høyre

En av byens mest konfliktfylte saker i mange tiår handler om hva som skal være hus, hytte eller friluftsliv i bydelen Lian.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Torsdag 19. oktober gjør Bystyret i Trondheim nok et forsøk på å sette strek i saken. Nå handler det om 35 eiendommer. Konflikten mellom natur og bygging bør løses ved at kommunen kjøper noen av dem.

Saken har pågått over lang tid. Derfor har både politikere og administrasjon slitt med å være konsekvente i å kombinere to ting: Rettighetene til grunneierne og samfunnets interesser. At noen bygget ulovlig for lenge siden, og senere fått tilgivelse, har ikke gjort saken enklere. Noen har fått tilgivelse med god grunn, andre med dårlig grunn. Hva som har vært viktige samfunnsinteresser har også endret seg gjennom tiårene.

Trygve Bragstad (H). Foto: Sindre Vartdal / Adresseavisen

Boligene på Lian er et produkt av Gråkallbanen. Den og Lian restaurant sto ferdig i 1933. For å skape et kundegrunnlag skulle det bygges hytter og boliger langs traseen. På Lian ble det lagt ut ca. 300 tomter. Om lag 200 av dem er i dag regulert til bolig. I byplanen av 1967 er ikke mye av Lian vist som bebyggelse. Etter det har Lian vokst frem gradvis. På gamle kart kan du se at trikkelinjen var tenkt å gå lenger enn dagens endeholdeplass på Lian.

Lian i dag preges av spredt bebyggelse med skitraseer og viktige naturinteresser innimellom. En viktig grunn til luften mellom husene er at tomtene er store og at nesten en tredjedel av dem ikke er bebygget. De ubebygde tomtene er altså spredt over hele Lian.

Denne bydelen ville ikke blitt planlagt slik i dag. Krav til tetthet, trygge skoleveier, bevaring av natur og god kollektivdekning er fundamentalt annerledes i dag. Det største paradokset er at husene på Lian er der på grunn av trikken, men de fleste ligger så langt unna trikkeholdeplassen at de ikke har god kollektivdekning.

Har du først kommet deg til Lian, vil de som trives i skog og mark finne noen av byens fineste hus og tomter.

Vi som er politikere skal ikke ha jobbet mye med Lian før vi støter på et etisk dilemma. Hvordan vil du forholde deg til en som ønsker bolig på hyttetomten men som får nei fordi han har lyttet til kommunen og revet hytten sin. Samtidig har naboen tatt seg til rette og bygget et ulovlig hus og fått det godkjent i ettertid.

Mange vil si at kommunen burde kreve at det ulovlige huset rives. Det hadde vi sikkert gjort i dag. Men dette skjedde for flere tiår siden. Da det ble oppdaget på 1990-tallet hadde kanskje huset skiftet eier tre ganger. Beboerne levde i god tro siden kommunen blant annet leverte vann, tømte kloakken og krevde inn eiendomsskatt. Loven var annerledes, planene var annerledes og i arkivene manglet dokumentasjon. Kommunen hadde ikke klart å være konsekvent. Det var med andre ord plutselig urimelig og neppe lovlig å kreve at alle hyttene og husene skulle rives flere tiår etter de var bygget.

En omfattende prosess fra 1990-tallet endte i 2008 med at 100 hytter ble hus, og at det dermed ble ca. 200 boliger totalt på Lian. Det er viktig å si at det store flertallet av hus har vært lovlige, men de ulovlige har åpenbart vært en driver i utviklingen.

I 2008 prøvde kommunen å definere 35 eiendommer som ubebygget eller «til nedfalls», og derfor ikke kunne reguleres til bolig/hytte. Det var ikke vellykket og er årsaken til dagens sak. For hva betyr at en bolig er til nedfalls? Trondheim kommune tapte en rettssak om hvorvidt en bolig var til nedfalls. I tillegg omgjorde sivilombudsmannen flere andre saker.

Kommunedirektøren la derfor i 2020 frem en liste på 15 eiendommer som han mente burde bli hus. Politikerne i bygningsrådet sa at begrunnelsen for bare å ta ut akkurat disse 15 eiendommene ikke var klar nok. Vi ba derfor om at flere eiendommer måtte vurderes for å sikre rettferdighet. Da lå ballen hos oss, og vi måtte lage kriterier. Vi valgte følgende prinsipper.

  1. Alle eiendommer som har vært bebygget etter reguleringsplanen fra 1985 skal vurderes. Dette erstatter prinsippet om hva som har vært «til nedfalls». Disse eiendommene må vurderes tilsvarende de som ble regulert i 2008. Kommunedirektøren fant 20 eiendommer i tillegg til de 15 som har vært og/eller er bebygget i dag.

  2. Om eiendommen skal bli hus eller hytte skal blant annet vurderes opp mot om eiendommen ligger ved vei eller ikke.

  3. Alle eiendommer som til slutt skal være hytte eller bolig skal reguleres for dette, og ikke til friluftsformål. Dette har kommunedirektøren ikke fulgt opp i sitt forslag, men blir vedtatt politisk.

I tillegg skulle kommunedirektøren vurdere i hvilken grad en bygning på tomten er i konflikt med friluftslivet. Problemet med dette kriteriet er at naturverdier og rettferdighet står i konflikt med hverandre. Politikerne har derfor valgt at vi kjøper ut eiendommer vi regulerer til friluftsformål til en verdi tilsvarende hus/hytte. Det vil si til en høyere pris enn det vi regulerer tomten til.

Partiene AP, SP, MDG og H står bak flertallsforslaget og vi håper flere støtter det. Vedtaket avslutter forhåpentligvis diskusjonen om hvilke tomter på Lian som skal bebygges. Av de 20 ekstra tomtene politikerne ønsket vurdert bli seks tilbudt kjøpt til friluftsliv, åtte blir hytte og seks bolig.

Andre spørsmål om hvor stort du skal få bygge, om Lian skal defineres som i Marka (innenfor «den røde strek») og skjebnen til de ubebygde tomtene vil sikkert leve videre.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Blir man lykkeligere uten skjerm? Møt Michael Stilson som har vært avlogga siden september: Avlogga: Lykkeligere uten skjerm? Facebook